2 Kongebok 9:25
Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
Da sa Jehu til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel. Husk hvordan Herren la denne dommen over ham da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:
Da sa Jehu til sin adjutant Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke. For husk da jeg og du red sammen bak hans far Ahab, la HERREN denne dommen over ham:
Jehu sa til sin offiser Bidkar: "Ta ham og kast ham på Nabots, jisreelittens, mark. Husk hvordan du og jeg red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham.
Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.
Så sa Jehu til sin kaptein Bidkar: "Ta ham opp og kast ham i Naboths åker, han som var jezreelitt. For husk hvordan Herren la dette på ham, da jeg og du red sammen etter hans far Ahab.
Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk hvordan vi red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham:
Jehu sa til sin offiser Bidkar: 'Ta ham opp og kast ham på Nabot fra Jisre'els åker, for husk hvordan du og jeg red sammen bak Akab, hans far, da Herren lot denne forbannelsen komme over ham.'
Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
Da sa Jehu til sin kaptein Bidkar: "Løft ham opp og kast ham i det jordstykket til Naboth, den jezreelit, for husk hvordan HERREN påla hans far Ahab denne byrden da vi red sammen."
Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
Jehu sa til Bidkar, offiseren sin: 'Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens åker. For husk hvordan vi to red sammen med hans far Ahab da Herren uttalte dette budskapet mot ham:
Then Jehu said to Bidkar, his officer, 'Take him and throw him on the plot of land that belonged to Naboth the Jezreelite. Remember how you and I were riding together behind Ahab his father when the LORD pronounced this judgment against him.'
Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
Og han sagde til sin Høvedsmand Bidekar: Tag (ham) op (og) kast ham paa det Stykke af Naboths, den Jisreeliters, Ager; thi kom ihu, der jeg og du rede tilsammen efter hans Fader Achab, at Herren opløftede denne Byrde over ham, (sigende:)
Then said Jehu to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite: for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, the LORD laid this burden upon him;
Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: Ta opp og kast ham på marken til Nabots etelfeld i Jizreel! Husk at da vi red sammen bak Ahab, hans far, var det Herren som uttalte denne straffen over ham:
Then said Jehu to Bidkar his captain, Pick him up, and throw him in the plot of the field of Naboth the Jezreelite: for remember how, when I and you rode together after Ahab his father, the LORD uttered this oracle against him;
Then said Jehu to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite: for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, the LORD laid this burden upon him;
Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
Jehu sa til sin kaptein Bidkar: «Ta ham opp og kast ham ut på Nabots til Jisre'els jorde. Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Ahab, da Herren uttalte denne dommen over ham:
Jehu sa til Bidkar, hans kaptein: Ta ham opp og kast ham på marken til Nabots fra Jisreel, for husker du ikke at da vi sammen fulgte etter hans far Ahab, sa Herren:
And Iehu sayde vnto Bidekar the knyghte: Take and cast him in the pece of londe of Naboth the Iesraelite: for I remembre sence thou rodest with me in a charet after Achab his father, that the LORDE wolde laye this heuy burthen vpon him.
Then said Iehu to Bidkar a captaine, Take, and cast him in some place of the fielde of Naboth the Izreelite: for I remember that when I and thou rode together after Ahab his father, the Lorde layed this burden vpon him.
Then said Iehu to Bidkar a captayne: Take him and cast him in the plat of the ground of Naboth the Iezrahelite: For I remember that when I & thou rode together after Ahab his father, the Lorde layed this heauy burthen vpon him:
Then said [Jehu] to Bidkar his captain, Take up, [and] cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite: for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, the LORD laid this burden upon him;
Then said [Jehu] to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite; for remember how that, when I and you rode together after Ahab his father, Yahweh laid this burden on him:
And `Jehu' saith unto Bidkar his captain, `Lift up, cast him into the portion of the field of Naboth the Jezreelite -- for, remember, I and thou were riding together after Ahab his father, and Jehovah lifted upon him this burden:
Then said `Jehu' to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite; for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, Jehovah laid this burden upon him:
Then said [Jehu] to Bidkar his captain, Take up, and cast him in the portion of the field of Naboth the Jezreelite; for remember how that, when I and thou rode together after Ahab his father, Jehovah laid this burden upon him:
Then Jehu said to Bidkar, his captain, Take him up, and put him in the field of Naboth the Jezreelite: for is not that day in your memory when you and I together on our horses were going after Ahab, his father, and the Lord put this fate on him, saying:
Then Jehu said to Bidkar his captain, "Pick him up, and throw him in the plot of the field of Naboth the Jezreelite; for remember how, when you and I rode together after Ahab his father, Yahweh laid this burden on him:
Jehu ordered his officer Bidkar,“Pick him up and throw him into the part of the field that once belonged to Naboth of Jezreel. Remember, you and I were riding together behind his father Ahab, when the LORD pronounced this oracle against him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos fedrene i Davids by.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.
16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
22Da Joram fikk se Jehu, sa han: Står det bra til, Jehu? Han svarte: Hva slags fred? Så lenge din mor Jesabels hordom og hennes mange trolldommer varer!
23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Svik, Ahasja!
24Men Jehu spente buen, og han skjøt Joram mellom armene, så pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
7Det kom fra Gud at Ahasjas undergang skjedde ved at han dro til Joram. Da han kom dit, dro han sammen med Joram ut mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja, og de grep ham mens han skjulte seg i Samaria. De førte ham til Jehu og tok livet av ham; så begravde de ham, for de sa: Han er Josjafats sønn, han som søkte Herren av hele sitt hjerte. Og i Ahasjas hus fantes det ingen som hadde kraft til å holde på kongemakten.
36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som møkk på markens overflate på Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Baal litt; Jehu skal tjene ham mye.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen være borte! For jeg har et stort offer å holde for Baal. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-tilbederne.
1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboam, Nebats sønns hus, og lik Basja, Ahjas sønns hus.
10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
6Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
35Jehu la seg til hvile hos fedrene sine, og de gravla ham i Samaria. Hans sønn Joahas ble konge etter ham.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
5Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
30Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som er rett i mine øyne og har gjort med Akabs hus alt det som lå meg på hjertet, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.