2 Kongebok 10:5
Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som fostret barna, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og alt det du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
Da sendte de bud til Jehu og sa: 'Vi er dine tjenere og vil adlyde alt du befaler. Ingen av oss vil utrope en ny konge; gjør derfor det som er rett i dine øyne.'
Han som var over huset, og han som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge, gjør det som er godt i dine øyne.»
Den som var ansvarlig for huset, den som var over byen, de eldste og de som tok seg av barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du ber oss om; vi vil ikke utnevne en konge; gjør hva som er godt i dine øyne.
Og han som hadde kontroll over huset, han som hadde kontroll over byen, de eldste og fosterfedrene sendte til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, vi skal gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som virker godt for deg.
Han som styrte huset, byens ledere, de eldste og fostrene sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere. Alt du sier til oss skal vi gjøre. Vi vil ikke utpeke noen konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Så sendte den som hadde ansvaret for huset, den som hadde ansvaret for byen, de eldste og de som hadde oppdratt barna, et bud til Jehu: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke innsette noen konge. Gjør det som er rett i dine øyne.»
Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
Han som hadde ansvar for huset, han som hadde ansvar for byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
So the one in charge of the palace, the one in charge of the city, the elders, and the guardians sent a message to Jehu, saying, "We are your servants, and we will do everything you tell us. We will not make anyone king; do whatever seems best to you."
De som var over huset og byen, de eldste og de som fostret Akabs barn, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»
Og den, som var over Huset, og den, som var over Staden, og de Ældste og Fosterfædrene sendte til Jehu og lode sige: Vi ere dine Tjenere, og vi ville gjøre alt det, som du siger til os, vi ville Ingen gjøre til Konge; gjør det, som dig godt synes.
And he that was over the house, and he that was over the city, the elders also, and the bringers up of the children, sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou that which is good in thine eyes.
Den som var over huset, den som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
And he who was over the house, and he who was over the city, the elders also, and those who raised the children, sent to Jehu, saying, We are your servants, and will do all that you bid us; we will not make any king: do what is good in your eyes.
And he that was over the house, and he that was over the city, the elders also, and the bringers up of the children, sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou that which is good in thine eyes.
Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
Så sendte han som styrer huset, han som styrer byen, de eldste og de støttespillere, til Jehu og sa: ‘Dine tjenere er vi, og alt du sier til oss, gjør vi; vi gjør ingen til konge - gjør det som er godt i dine øyne.’
Og den som hadde ansvar for husholdningen, og den som hadde ansvar for byen, sammen med de eldste og dem som oppfostret barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
Så sendte kongens husholder, byens hersker, de ansvarlige mennene og de som hadde omsorg for Ahabs sønner, et svar til Jehu, der de sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke gjøre noen til konge, gjør det som synes best for deg.
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
And he that was over the house, and he that was over the city, the elders also, and the bringers up of the children, sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou that which is good in thine eyes.
And they that were ouer the house and ouer the cite, and the Elders and tuters sent vnto Iehu, sayege: We are thy seruauntes, we wyll do all that thou sayest vnto vs: We wil make no man kynge, do thou what pleaseth the.
And he that was gouernour of Ahabs house, and he that ruled the citie, and the Elders, & the bringers vp of the children sent to Iehu, saying, We are thy seruants, and will doe all that thou shalt bid vs: we will make no King: do what seemeth good to thee.
And he that was gouernour of Ahabs house, & he that ruled the citie, the elders also, & the tutours, sent to Iehu, saying: We are thy seruauntes, & will do all that thou shalt byd vs, we wil make no man king: therefore do thou what seemeth good in thyne eyes.
And he that [was] over the house, and he that [was] over the city, the elders also, and the bringers up [of the children], sent to Jehu, saying, We [are] thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any king: do thou [that which is] good in thine eyes.
He who was over the household, and he who was over the city, the elders also, and those who brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are your servants, and will do all that you shall bid us; we will not make any man king: you do that which is good in your eyes.
And he who `is' over the house, and he who `is' over the city, and the elders, and the supporters, send unto Jehu, saying, `Thy servants we `are', and all that thou sayest unto us we do; we do not make any one king -- that which `is' good in thine eyes do.'
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up `the children', sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
And he that was over the household, and he that was over the city, the elders also, and they that brought up [the children], sent to Jehu, saying, We are thy servants, and will do all that thou shalt bid us; we will not make any man king: do thou that which is good in thine eyes.
So the controller of the king's house, with the ruler of the town, and the responsible men, and those who had the care of Ahab's sons, sent to Jehu, saying, We are your servants and will do all your orders; we will not make any man king; do whatever seems best to you.
He who was over the household, and he who was over the city, the elders also, and those who raised the children, sent to Jehu, saying, "We are your servants, and will do all that you ask us. We will not make any man king. You do that which is good in your eyes."
So the palace supervisor, the city commissioner, the leaders, and the guardians sent this message to Jehu,“We are your subjects! Whatever you say, we will do. We will not make anyone king. Do what you consider proper.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti av dem. De la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8Budbæreren kom og fortalte ham: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved porten til morgenen.
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisreel, de eldste og fosterfedrene for Akabs sønner, og sa:
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
3så se dere ut den beste og mest rette av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus.
4Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Han helte oljen på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
10Så vit da at ikke ett ord av Herren skal falle til jorden av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
30Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som er rett i mine øyne og har gjort med Akabs hus alt det som lå meg på hjertet, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.
21Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals-tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til ende.
22Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: Ta fram drakter til alle Baals-tilbederne! Og han tok fram klærne til dem.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg! Vaktmannen meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
12Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Baal litt; Jehu skal tjene ham mye.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen være borte! For jeg har et stort offer å holde for Baal. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-tilbederne.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke."
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
16Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisa, Sjafats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.
14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
34Det som ellers er å si om Jehu, alt han gjorde og all hans styrke, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene og lederne som styrte folket, og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus; de kom gjennom den øvre porten til kongens hus, og de satte kongen på kongetronen.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.