Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere står på min side og vil lytte til min røst, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel på denne tiden i morgen. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn som oppdro dem.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og hører på min røst, så ta hodene til de menn som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen på denne tiden til Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, var hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Da skrev han et brev til dem andre gang og sa: Hvis dere er mine og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid. Kongens sønner, sytti mann, var hos byens stormenn som fostret dem opp.
Så skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: 'Hvis dere virkelig støtter meg og følger mine ordre, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen.'
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er for meg, og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg til Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti personer, hos de store mennene i byen, som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: Hvis dere tilhører meg og vil høre min stemme, ta hodene til kongens sønner og kom til meg i Jezreel innen denne tiden. Nå var kongens sønner, sytti menn, sammen med de ledende mennene i byen som hadde passet på dem.
Da skrev han et annet brev til dem og lot si: Hvis dere er mine og hører min røst, ta hodene av mennene, deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid til Jisreel. Kongens sønner, sytti menn, var hos de store i byen som fostret dem.
Da skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og vil adlyde meg, så ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens stormenn som fostret dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Da skrev han et nytt brev og sa: «Om dere er mine og vil lytte til min stemme, så ta hodene av mannene som er sønner av deres herre, og kom til meg i Jezreel innen samme time i morgen.» Nå var kongens sønner, totalt sytti, sammen med de fremstående mennene i byen som hadde oppdratt dem.
Deretter skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el innen i morgen på denne tiden. Nå var kongens sønner sytti i antall hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Så skrev han et nytt brev til dem og sa: «Dersom dere er på min side og adlyder min røst, så ta lederne over deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens ledere som oppdro dem.
Then Jehu wrote them a second letter, saying, "If you are on my side and will obey me, take the heads of your master’s sons and come to me at Jezreel by this time tomorrow." Now the king’s sons, seventy in all, were being raised by the prominent men of the city.
Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og lytter til meg, ta da hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens stormenn, som oppfostret dem.
Da skrev han et andet Brev til dem og lod sige: Dersom I ere mine og høre min Røst, saa tager Hovederne af Mændene, eders Herres Sønner, og kommer til mig imorgen ved denne Tid til Jisreel; men Kongens Sønner, halvfjerdsindstyve Mænd, vare hos de Store i Staden, som fødte dem op.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Da skrev han et annet brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side og vil høre på meg, ta hodene av deres mesters sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tiden. Kongens sønner, som var sytti personer, var hos de store mennene i byen som oppdro dem.
Then he wrote a second letter to them, saying, If you are mine, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me at Jezreel by tomorrow at this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who raised them.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Da skrev han et nytt brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side, og vil lytte til min stemme, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen på denne tiden. Kongssønnene, sytti i alt, var da sammen med de store mennene i byen, som hadde oppfostret dem.
Og han skrev et brev til dem for andre gang og sa: ‘Hvis dere er med meg og lytter til min røst, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i morgen denne tid, til Jisre'el;’ og kongens sønner var sytti mann, hos byens stormenn som oppfostret dem.
Da skrev han et brev til dem for andre gang og sa: Hvis dere er på min side og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden. Kongens sytti sønner var hos byens store menn, som hadde oppfostret dem.
Da sendte han dem et nytt brev, der det sto: Hvis dere er på min side og vil følge mine ordrer, kom til meg i Jisre'el i morgen med hodene til deres herres sønner. Kongens sytti sønner var hos de store mennene i byen, som hadde omsorg for dem.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be mine, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, which brought them up.
Then wrote he the seconde letter vnto them with these wordes: Yf ye be myne, and herken vnto my voyce, then take the heades of the men youre lordes sonnes, and brynge me them tomorow by this tyme vnto Iesrael. The kynges sonnes were thre score men and ten, and ye chefemen of the cite broughte the vp.
Then he wrote another letter to them, saying, If ye be mine, & wil obey my voyce, take the heads of ye men that are your masters sonnes, & come to me to Izreel by to morowe this time. (Nowe the Kings sonnes, euen seuentie persons were with the great men of the citie, which brought them vp)
Then he wrote another letter to them, saying: If ye be myne, and wil hearken vnto my voyce, then take the heades of the men that are your maisters sonnes, and come to me to Iezrahel by to morowe this time: (And the kinges sonnes were threescore and ten persons, and they were with the great men of the citie which brought them vp.)
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye [be] mine, and [if] ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to morrow this time. Now the king's sons, [being] seventy persons, [were] with the great men of the city, which brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If you be on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
And he writeth unto them a letter a second time, saying, `If ye `are' for me, and to my voice are hearkening, take the heads of the men -- the sons of your lord, and come unto me about this time to-morrow, to Jezreel;' and the sons of the king `are' seventy men, with the great ones of the city those bringing them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, If ye be on my side, and if ye will hearken unto my voice, take ye the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by to-morrow this time. Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
Then he sent them a second letter, saying, If you are on my side, and if you will do my orders, come to me at Jezreel by this time tomorrow, with the heads of your master's sons. Now the king's seventy sons were with the great men of the town, who had the care of them.
Then he wrote a letter the second time to them, saying, "If you are on my side, and if you will listen to my voice, take the heads of the men your master's sons, and come to me to Jezreel by tomorrow this time." Now the king's sons, being seventy persons, were with the great men of the city, who brought them up.
He wrote them a second letter, saying,“If you are really on my side and are willing to obey me, then take the heads of your master’s sons and come to me in Jezreel at this time tomorrow.” Now the king had seventy sons, and the prominent men of the city were raising them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti av dem. De la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisreel.
8Budbæreren kom og fortalte ham: De har brakt hodene til kongens sønner. Han sa: Legg dem i to hauger ved porten til morgenen.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
1Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisreel, de eldste og fosterfedrene for Akabs sønner, og sa:
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
4Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
5Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
11Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, også alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen bli igjen som overlevde.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
12Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg! Vaktmannen meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Han helte oljen på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus, og jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og blodet av alle Herrens tjenere på Jesabel.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
7Det kom fra Gud at Ahasjas undergang skjedde ved at han dro til Joram. Da han kom dit, dro han sammen med Joram ut mot Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Ahabs hus.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen etter Akab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde sagt til Elia.
18Jehu samlet hele folket og sa til dem: Akab tjente Baal litt; Jehu skal tjene ham mye.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester; la ingen være borte! For jeg har et stort offer å holde for Baal. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med svik for å utrydde Baals-tilbederne.
30Da sa Herren til Jehu: Fordi du har gjort det som er rett i mine øyne og har gjort med Akabs hus alt det som lå meg på hjertet, skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.
16Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisa, Sjafats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
34Det som ellers er å si om Jehu, alt han gjorde og all hans styrke, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
35Jehu la seg til hvile hos fedrene sine, og de gravla ham i Samaria. Hans sønn Joahas ble konge etter ham.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans stormenn gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud. De sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den resten av dere som er sluppet unna assyrerkongenes hånd.
12Dette var Herrens ord, som han hadde talt til Jehu: «I fjerde slektsledd skal sønner av deg sitte på Israels trone.» Og slik gikk det.
21Jehu sendte bud over hele Israel, og alle Baals-tilbedere kom; det var ikke en eneste som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til ende.
8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»