2 Kongebok 9:32
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre evnukker ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To–tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og ropte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: "Hvem er på min side? Hvem?" Og to eller tre av kammertjenerne så ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
Han så opp mot vinduet og ropte: 'Hvem er med meg? Hvem?' Og to-tre hoffmenn så ned mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Jehu løftet blikket mot vinduet og spurte: "Hvem er på min side? Hvem er det?" To eller tre eunukker så mot ham.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre evnukker kikket ned på ham.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: 'Hvem er med meg? Hvem?' To eller tre hoffmenn kikket ned.
He looked up at the window and called out, 'Who is on my side? Who?' Two or three eunuchs looked down at him.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
Og han løftede sit Ansigt op til Vinduet og sagde: Hvo er med mig? hvo? da saae to (eller) tre Kammertjenere ud til ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han så opp mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? Who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Han løftet blikket mot vinduet og spurte: Hvem er med meg? Hvem? To eller tre av hoffmennene så ut mot ham.
Han så opp mot vinduet og spurte: "Hvem er med meg? Hvem?" To eller tre hoffmenn kikket ut mot ham.
Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: «Hvem er med meg, hvem?» To eller tre hoffevnukker så opp mot ham.
Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
And he lifte vp his face to the wyndow, and sayde: Who is with me? Then resorted there two or thre chamberlaynes vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayd, Who is on my side, who? Then two or three of her Eunuches looked vnto him.
And he lift vp his eyes to the windowe, and sayde: Who is of my side, who? And there loked out to him two or three chamberlaynes.
And he lifted up his face to the window, and said, Who [is] on my side? who? And there looked out to him two [or] three eunuchs.
He lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? There looked out to him two or three eunuchs.
And he lifteth up his face unto the window, and saith, `Who `is' with me? -- who?' and look out unto him do two `or' three eunuchs;
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
And he lifted up his face to the window, and said, Who is on my side? who? And there looked out to him two or three eunuchs.
Then, looking up to the window, he said, Who is on my side, who? and two or three unsexed servants put out their heads.
He lifted up his face to the window, and said, "Who is on my side? Who?" Two or three eunuchs looked out at him.
He looked up at the window and said,“Who is on my side? Who?” Two or three eunuchs looked down at him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29I det ellevte året av Joram, Ahabs sønn, ble Ahasja konge over Juda.
30Jehu kom til Jisreel. Jesabel fikk høre det. Hun sminket øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Står det bra til, Simri, du som drepte din herre?
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.
34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.
11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.
12Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg! Vaktmannen meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
22Da Joram fikk se Jehu, sa han: Står det bra til, Jehu? Han svarte: Hva slags fred? Så lenge din mor Jesabels hordom og hennes mange trolldommer varer!
23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Svik, Ahasja!
24Men Jehu spente buen, og han skjøt Joram mellom armene, så pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Han helte oljen på hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
4Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
5Palassforvalteren og byens overhode, de eldste og fosterfedrene sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss. Vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som i dine øyne er godt.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: Hvis dere er med meg og vil høre på min røst, så ta hodene av de mennene som er deres herres sønner, og kom til meg i morgen ved denne tid i Jisreel. Kongens sønner, sytti i tallet, ble oppfostret hos byens stormenn.
27Da Ahasja, Judas konge, så det, flyktet han på veien mot Hagenhuset. Jehu forfulgte ham og sa: Også ham! Slå ham ned i vognen ved Gur-stigningen, som er ved Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og offiserene: Gå inn, slå dem ned! La ingen slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Vaktmennene og offiserene kastet likene ut, og de gikk inn i den indre helligdommen i Baal-tempelet.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
8Mens Jehu holdt dom over Ahabs hus, fant han Judas høvdinger og Ahasjas brødres sønner, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
11Portvaktene ropte det ut, og de fortalte det inne i kongens hus.
2Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
19Men selv vendte han tilbake ved gudebildene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Så gikk alle som sto hos ham, ut fra ham.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.