1 Kongebok 22:6
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre mann, og sa til dem: Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp! Herren skal gi det i kongens hand.
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?" De svarte: "Dra opp, for Herren vil gi deg seieren."
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."
Israels konge samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
Then the king of Israel gathered the prophets, about four hundred men, and asked them, 'Should I go to war against Ramoth Gilead, or not?' They said, 'Go up, and the Lord will give it into the king’s hands.'
Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
Da samlede Israels Konge Propheterne, ved fire hundrede Mænd, og sagde til dem: Skal jeg drage til Ramoth i Gilead i Krig eller lade det være? og de sagde: Drag op, og Herren skal give den i Kongens Haand.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said unto them, Shall I go against Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for the Lord shall deliver it into the hand of the king.
Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said to them, Shall I go against Ramothgilead to battle, or shall I refrain? And they said, Go up; for the Lord shall deliver it into the king’s hand.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said unto them, Shall I go against Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for the Lord shall deliver it into the hand of the king.
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
Så samlet kongen av Israel profetene sine, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?" De sa: "Gå opp, for Herren vil gi det i kongens hånd."
Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
Then the kynge of Israel gathered the prophetes aboute a foure hundreth men, and sayde vnto them: Shal I go vnto Ramoth in Gilead to fighte, or shal I let it alone? They sayde: Go vp, ye LORDE shal delyuer it in to ye kinges hande.
Then the King of Israel gathered the prophets vpon a foure hundreth men, and said vnto them, Shal I go against Ramoth Gilead to battel, or shal I let it alone? And they said, Go vp: for ye Lord shall deliuer it into the hands of the King.
And then the king of Israel gathered the prophetes together, vpon a foure hundred men, & sayde vnto them: Shall I go against Ramoth in Gilead to battayle, or shall I let it alone? And they sayde, Go vp: for the Lorde shall deliuer it into the handes of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said unto them, Shall I go against Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for the Lord shall deliver [it] into the hand of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said to them, Shall I go against Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? They said, Go up; for the Lord will deliver it into the hand of the king.
and the king of Israel gathereth the prophets, about four hundred men, and saith unto them, `Do I go against Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' and they say, `Go up, and the Lord doth give `it' into the hand of the king.'
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said unto them, Shall I go against Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for the Lord will deliver it into the hand of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said unto them, Shall I go against Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for the Lord will deliver it into the hand of the king.
So the king of Israel got all the prophets together, about four hundred men, and said to them, Am I to go to Ramoth-gilead to make war or not? And they said, Go up: for the Lord will give it into the hands of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, about four hundred men, and said to them, "Shall I go against Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" They said, "Go up; for the Lord will deliver it into the hand of the king."
So the king of Israel assembled about four hundred prophets and asked them,“Should I attack Ramoth Gilead or not?” They said,“Attack! The Sovereign One will hand it over to the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og ha lykke! Herren vil gi det i kongens hånd.»
12Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
4Så gikk den unge mannen, profeten, til Ramot i Gilead.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
1Elisa, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
22«Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå og gjør det.»
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
6Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»