1 Kongebok 22:9
Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
Israels konge ropte på en av hoffmennene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn!
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mikaja, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge til seg en av hoffmennene og sa: "Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla."
Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kalte kongen av Israel på en offiser og sa: "Skynd deg hit til Mikaja, sønn av Imalah."
Kongen av Israel kalte til seg en hoffmann og sa: Kall raskt hit Mika, Jimlas sønn.
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
So the king of Israel called an officer and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
Da kaldte Israels Konge ad en af Kammertjenerne og sagde: Hent snart Michæas, Jimlas Søn.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten hither Micaiah the son of Imlah.
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Bring here Micaiah the son of Imlah quickly.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten hither Micaiah the son of Imlah.
Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
Then called the kynge of Israel a chamberlayne, and sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
Then the King of Israel called an Eunuche, and sayde, Call quickely Michaiah the sonne of Imlah.
Then the king of Israel called a chamberlayne, & sayde: Fet Michea the sonne of Iimla hyther at once.
Then the king of Israel called an officer, and said, Hasten [hither] Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imlah.
And the king of Israel calleth unto a certain eunuch, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imlah.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imlah.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Quickly get Micaiah the son of Imlah."
The king of Israel summoned an official and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
7Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
8Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
24Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «Hvor gikk Herrens ånd fra meg, for å tale til deg?»
25Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
27«Og du skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham nødsbrød og nødsvann inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?»
24Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
26«Og dere skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham nødsbrød og nødvann til jeg kommer tilbake i fred.»
27Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
18Men han sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og ha lykke! Herren vil gi det i kongens hånd.»
12Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
12Men de sa: Det er løgn! Si oss det nå! Han sa: Slik og slik sa han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
41Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener:
3Ta oljeflasken og hell den over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Deretter skal du åpne døren og flykte uten å drøye.