1 Kongebok 22:8
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann vi kan spørre HERREN gjennom, Mikaja, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge svarte Josjafat: "Det er enda en mann som kan søke råd fra Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla." Josjafat sa: "Kongen skulle ikke si slik."
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."
Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man through whom we can inquire of the LORD, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat replied, 'The king should not say such a thing.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad; men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt; (det er) Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the Lord: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
The kinge of Israel saide vnto Iosaphat Here is yet a man, one Micheas the sonne of Iemla, at whom we maye axe of the LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but euell. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, There is yet one man (Michaiah the sonne of Imlah) by whom we may aske counsel of the Lord, but I hate him: for he doeth not prophecie good vnto me, but euill; Iehoshaphat sayd, Let not the King say so.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: There is yet one man (Michea the sonne of Iimla) by whom we may aske counsell of the Lorde: But I hate him, for he doth not prophecie good vnto me, but euyll. And Iehosaphat sayde: Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Yet -- one man to seek Jehovah by him, and I have hated him, for he doth not prophesy concerning me good, but evil -- Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, Micaiah, son of Imlah; but I have no love for him, for he is a prophet of evil to me and not of good. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah; but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will. But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but disaster. His name is Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
7Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
8Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
18Men han sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
27«Og du skal si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham nødsbrød og nødsvann inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
12Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
13Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram og slo Mika på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?»
24Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
23«Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forkynt ulykke over deg.»
24Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «Hvor gikk Herrens ånd fra meg, for å tale til deg?»
27Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: