1 Kongebok 22:4
Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."
Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
So he said to Jehoshaphat, 'Will you go with me to fight against Ramoth Gilead?' Jehoshaphat answered the king of Israel, 'I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.'
Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
Derefter sagde han til Josaphat: Vil du drage med mig til Krig til Ramoth i Gilead? og Josaphat sagde til Israels Konge: Jeg vil være som du, mit Folk skal være som dit Folk, mine Heste som dine Heste.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
And he said to Jehoshaphat, Will you go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sa også til Josjafat: Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat svarte kongen av Israel: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he sayde vnto Iosaphat: Wilt thou go with me to the battaill vnto Ramoth in Gilead? Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: I wyll be as thou my people as thy people, and my horses as thy horses.
And he sayde vnto Iehoshaphat, Wilt thou goe with mee to battel against Ramoth Gilead? And Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, I am as thou art, my people as thy people, and mine horses as thine horses.
And he sayde vnto Iehosaphat: Wilt thou come with me to battayle against Ramoth in Gilead? And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I [am] as thou [art], my people as thy people, my horses as thy horses.
He said to Jehoshaphat, Will you go with me to battle to Ramoth-gilead? Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
And he saith unto Jehoshaphat, `Dost thou go with me to battle `to' Ramoth-Gilead?' and Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `As I am, so thou; as my people, so thy people; as my horses, so thy horses.'
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he said to Jehoshaphat, Will you go with me to Ramoth-gilead to make war? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are: my people as your people, my horses as your horses.
He said to Jehoshaphat, "Will you go with me to battle to Ramoth Gilead?" Jehoshaphat said to the king of Israel, "I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Then he said to Jehoshaphat,“Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” Jehoshaphat replied to the king of Israel,“I will support you; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han allierte seg med Akab ved ekteskap.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
6Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
44Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted; for skipene ble vrak i Esjon-Geber.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
4Israels konge svarte: "Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, er ditt."
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
17Amasja rådførte seg og sendte bud til Joasj, Joahas’ sønn, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og ha lykke! Herren vil gi det i kongens hånd.»