2 Kongebok 3:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 11:8 : 8 Han mønstret dem i Besek. Israelittene var tre hundre tusen, og mennene av Juda tretti tusen.
  • 1 Sam 15:4 : 4 Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen av Juda.
  • 2 Sam 24:1-9 : 1 Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda. 2 Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er. 3 Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette? 4 Men kongens ord stod fast overfor Joab og hærførerne. Joab og hærførerne dro da ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk. 5 De krysset Jordan og begynte ved Aroer, til høyre for byen som ligger midt i dalføret, i Gad, og fortsatte til Jaser. 6 Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji. Derfra kom de til Dan-Jaan og videre rundt til Sidon. 7 De kom til festningen i Tyr og til alle hivittenes og kanaaneernes byer. Deretter dro de til Juda, til Negev, til Beersjeba. 8 De dro gjennom hele landet, og etter ni måneder og tjue dager kom de til Jerusalem. 9 Joab la fram for kongen tallet på folket som var registrert. I Israel var det åtte hundre tusen krigsmenn som kunne dra sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn. 10 Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig. 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg. 13 Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg. 14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskers hånd vil jeg ikke falle. 15 Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba. 16 Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass. 17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus! 18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass. 19 Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt. 20 Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden. 21 Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket. 22 Da sa Arauna til David: Ta den, og må min herre kongen ofre det som er godt i hans øyne! Se, oksene til brennofferet, treskesledene og utstyret til oksene, til ved. 23 Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg! 24 Men kongen sa til Arauna: Nei! Jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv. 25 Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
  • 1 Kong 20:27 : 27 Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

    9Så dro Israels konge, Juda-kongen og Edoms konge av sted. De gikk en omvei i sju dager, og det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen som var med dem.

    10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.

  • 28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.

  • 1Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året til Josjafat, kongen i Juda, og han regjerte i tolv år.

  • 4Men kongens ord stod fast overfor Joab og hærførerne. Joab og hærførerne dro da ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.

  • 2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.

  • 73%

    4Mesa, kongen av Moab, var saueoppdretter; han betalte til Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ullen på.

    5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 72%

    1Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.

    2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.

  • 72%

    2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»

  • 2Da sa David til Joab og til folkets høvdinger: Gå og hold folketelling i Israel fra Beersjeba til Dan. Kom så til meg med det, så jeg får vite tallet på dem.

  • 72%

    12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.

  • 6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»

  • 72%

    14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.

    15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.

    16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.

    17Vaktmannen sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus følge komme, sa han: Jeg ser en tropp. Joram sa: Ta en rytter, send ham for å møte dem og la ham si: Står det bra til?

  • 15Så mønstret han de unge mennene hos provinsenes høvdinger, og de var 232 i tallet. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, 7000.

  • 28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.

  • 21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.

  • 16I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.

  • 9Da dro Joram over med sine ledere og hele vognhæren med seg. Om natten sto han opp og angrep edomittene som hadde omringet ham, og kommandantene for vognhæren.

  • 1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.

  • 4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 4Da Joram hadde tatt makten over sin fars kongerike og styrket sin stilling, drepte han alle sine brødre med sverd, og også noen av Israels stormenn.

  • 24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.

  • 12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.

  • 17Alle ble innført i slektsregisteret i Jotams dager, kongen av Juda, og i Jeroboams dager, kongen av Israel.

  • 1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.

  • 70%

    26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.

    27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

  • 5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»

  • 7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.

  • 30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»

  • 8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.

  • 13Han talte om trærne, fra sedertreet på Libanon til isopen som vokser ut av muren; han talte også om dyrene, om fuglene, om de krypende dyrene og om fiskene.

  • 32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.

  • 21Joram dro da over til Se’ir med alle stridsvognene med seg. Om natten brøt han opp og slo edomittene som omringet ham, og vognførerne. Folket flyktet til teltene sine.

  • 1Moab gjorde opprør mot Israel etter at Akab døde.

  • 1I det tjuetredje året av Joasj, Ahasjas sønn, konge i Juda, ble Joahas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria; han regjerte i sytten år.

  • 43Israels konge dro hjem, nedslått og harm, og kom til Samaria.

  • 17Av dem gjorde han sytti tusen til bærere, åtti tusen til steinhoggere i fjellet og tre tusen seks hundre tilsynsmenn til å sette folket i arbeid.