2 Samuelsbok 24:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:1 : 1 Og Satan reiste seg mot Israel og egget David til å holde folketelling i Israel.
  • 1 Krøn 27:23-24 : 23 David foretok ikke noen opptelling av dem fra tjue år og nedover, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel så tallrikt som himmelens stjerner. 24 Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullførte ikke. På grunn av dette kom vrede over Israel, og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krønike.
  • Esek 14:9 : 9 Og når en profet lar seg forføre og taler et ord, er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg rekker ut hånden mot ham og utrydder ham midt i mitt folk Israel.
  • Esek 20:25 : 25 Jeg ga dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
  • Apg 4:28 : 28 for å gjøre det som din hånd og din plan på forhånd hadde bestemt skulle skje.
  • 2 Tess 2:11 : 11 Derfor sender Gud dem en villfarelsens kraft, så de tror løgnen,
  • Jak 1:13-14 : 13 Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen. 14 Men enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.
  • 1 Mos 45:5 : 5 Men nå, vær ikke bedrøvet og bli ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for å berge liv har Gud sendt meg i forveien for dere.
  • 1 Mos 50:20 : 20 Dere tenkte ut ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag, så han kan berge mange mennesker.
  • 2 Mos 7:3 : 3 Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt.
  • 1 Sam 26:19 : 19 «Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
  • 2 Sam 12:11 : 11 Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
  • 2 Sam 21:1-9 : 1 I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.» 2 Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel. 3 David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?» 4 Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?» 5 De sa til kongen: «Den mannen som ville utrydde oss og tenkte å gjøre ende på oss, så vi ikke skulle ha noen plass i hele Israels område –» 6 «– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.» 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Kongen tok de to sønnene som Rispa, datter av Ajja, hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barsillai, meholatitten. 9 Han overga dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på fjellet foran Herren. Alle sju falt sammen; de ble drept i de første dagene av innhøstingen, i begynnelsen av bygginnhøstingen. 10 Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på berget fra begynnelsen av innhøstingen til det kom regn fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler få slå seg ned på dem om dagen, eller markens dyr om natten. 11 David fikk høre hva Rispa, Ajjas datter, Sauls medhustru, hadde gjort. 12 Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa. 13 Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt. 14 De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
  • 1 Kong 22:20-23 : 20 «Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.» 21 «Da kom det en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til den: Hvordan?» 22 «Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal klare det. Gå og gjør det.» 23 «Så se: Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forkynt ulykke over deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.

    3Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?

    4Men kongens ord stod fast overfor Joab og hærførerne. Joab og hærførerne dro da ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.

  • 84%

    1Og Satan reiste seg mot Israel og egget David til å holde folketelling i Israel.

    2Da sa David til Joab og til folkets høvdinger: Gå og hold folketelling i Israel fra Beersjeba til Dan. Kom så til meg med det, så jeg får vite tallet på dem.

    3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?

    4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.

    5Joab gav David tallet for folketellingen: Hele Israel, én million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda, fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.

  • 23David foretok ikke noen opptelling av dem fra tjue år og nedover, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel så tallrikt som himmelens stjerner.

    24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullførte ikke. På grunn av dette kom vrede over Israel, og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krønike.

  • 77%

    9Joab la fram for kongen tallet på folket som var registrert. I Israel var det åtte hundre tusen krigsmenn som kunne dra sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.

    10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.

    11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:

  • 1David mønstret folket som var med ham og satte over dem førere over tusen og førere over hundre.

  • 7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.

    18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.

    19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.

  • 1David samlet igjen alle de utvalgte i Israel, tretti tusen mann.

  • 6Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.

  • 70%

    2Ta opp manntall over hele Israels menighet, etter deres familier, etter sine fedres hus, med navneliste, alle menn, hode for hode.

    3Fra tjue år og oppover, alle som kan gjøre krigstjeneste i Israel, skal dere mønstre dem etter sine avdelinger, du og Aron.

  • 1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, med alle lederne.

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!

  • 23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.

  • 8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.

  • 19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»

  • 69%

    1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.

    2Og David befalte å samle alle innflytterne som var i Israels land, og han satte steinhoggere til å hugge tilhogde steiner for å bygge Herrens hus.

  • 69%

    13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

    14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.

  • 17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.

  • 4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.

  • 8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.

  • 27For etter Davids siste ord ble Levis sønner talt fra tjue år og oppover.

  • 27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.

  • 7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.

  • 10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.

  • 1Israels sønner etter sitt tall: familieoverhodene, tusenførerne og hundreførerne og deres oppsynsmenn, de som gjorde tjeneste for kongen i alt som gjaldt avdelingene som kom inn og gikk ut måned for måned gjennom hele året. Hver avdeling talte tjuefire tusen.

  • 15Så mønstret han de unge mennene hos provinsenes høvdinger, og de var 232 i tallet. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, 7000.

  • 7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.

  • 4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen av Juda.

  • 3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.

  • 15Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.

  • 14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.

  • 21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.