2 Samuelsbok 24:1
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
Herren ble igjen harm på Israel. Han egget David mot dem og sa: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
HERRENS vrede flammet enda en gang opp mot Israel, og han egget David mot dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble sint på nytt på Israel og befalte David: 'Gå og ta en folketelling av Israels folk og Judas folk.'
Og igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Og igjen ble Herren vred på Israel, og han fikk David til å befale dem: Gå, tell Israel og Juda.
Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
Herren ble igjen vred på Israel, og han lot David bli opphisset mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han rørte David til å si: «Gå og tell Israel og Juda.»
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
Again the Lord's anger burned against Israel, and He incited David against them, saying, "Go, count the people of Israel and Judah."
Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'
Og Herrens Vrede blev ved at optændes imod Israel, og han tilskyndte David iblandt dem og sagde: Gak, tæl Israel og Juda.
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and He moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David mot dem, og sa: Gå, tell Israel og Juda.
Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
Og igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han påvirket David til å telle folket i Israel og Juda.
Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han fikk David til å handle mot dem ved å si: Gå, tell Israel og Juda.
And the LORDE was wrothfully displeased of ye new agaynst Israel, and moued Dauid amonge them, because he saide: Go, nombre Israel and Iuda.
And the wrath of the Lord was againe kindled against Israel, and he moued Dauid against them, in that he saide, Goe, number Israel and Iudah.
And agayne the Lorde was wroth against Israel, and he moued Dauid agaynst them, in that he sayde: Go number Israel & Iuda.
¶ And again the anger of the LORD was kindled against Israel, and he moved David against them to say, Go, number Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And the anger of Jehovah addeth to burn against Israel, and `an adversary' moveth David about them, saying, `Go, number Israel and Judah.'
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
Again the wrath of the Lord was burning against Israel, and moving David against them, he said, Go, take the number of Israel and Judah.
Again the anger of Yahweh was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, "Go, number Israel and Judah."
David Displeases the Lord by Taking a Census The LORD’s anger again raged against Israel, and he incited David against them, saying,“Go count Israel and Judah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersjeba og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.
3Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
4Men kongens ord stod fast overfor Joab og hærførerne. Joab og hærførerne dro da ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.
1Og Satan reiste seg mot Israel og egget David til å holde folketelling i Israel.
2Da sa David til Joab og til folkets høvdinger: Gå og hold folketelling i Israel fra Beersjeba til Dan. Kom så til meg med det, så jeg får vite tallet på dem.
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
5Joab gav David tallet for folketellingen: Hele Israel, én million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda, fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
23David foretok ikke noen opptelling av dem fra tjue år og nedover, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel så tallrikt som himmelens stjerner.
24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullførte ikke. På grunn av dette kom vrede over Israel, og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krønike.
9Joab la fram for kongen tallet på folket som var registrert. I Israel var det åtte hundre tusen krigsmenn som kunne dra sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
1David mønstret folket som var med ham og satte over dem førere over tusen og førere over hundre.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
1David samlet igjen alle de utvalgte i Israel, tretti tusen mann.
6Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
2Ta opp manntall over hele Israels menighet, etter deres familier, etter sine fedres hus, med navneliste, alle menn, hode for hode.
3Fra tjue år og oppover, alle som kan gjøre krigstjeneste i Israel, skal dere mønstre dem etter sine avdelinger, du og Aron.
1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, med alle lederne.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
2Og David befalte å samle alle innflytterne som var i Israels land, og han satte steinhoggere til å hugge tilhogde steiner for å bygge Herrens hus.
13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.
14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte seg opp mot dem. David stilte seg opp til kamp mot arameerne, og de gikk til angrep på ham.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
27For etter Davids siste ord ble Levis sønner talt fra tjue år og oppover.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede og harme og stort raseri, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
1Israels sønner etter sitt tall: familieoverhodene, tusenførerne og hundreførerne og deres oppsynsmenn, de som gjorde tjeneste for kongen i alt som gjaldt avdelingene som kom inn og gikk ut måned for måned gjennom hele året. Hver avdeling talte tjuefire tusen.
15Så mønstret han de unge mennene hos provinsenes høvdinger, og de var 232 i tallet. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, 7000.
7Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han gav dem i hendene på filisterne og ammonittene.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen av Juda.
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
15Da lot Herren pest komme i Israel fra morgenen til den fastsatte tiden. Og det døde sytti tusen av folket fra Dan til Beersjeba.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
21Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel.