1 Kongebok 22:3
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, og vi sitter stille uten å ta det tilbake fra kongen av Aram?
Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
The king of Israel said to his servants, 'Don’t you know that Ramoth Gilead belongs to us, yet we remain idle without taking it back from the king of Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
Og Israels Konge sagde til sine Tjenere: Vide I, at Ramoth i Gilead hører os til, og vi tie (stille) om at tage den (igjen) af Kongens Haand i Syrien?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you know that Ramoth in Gilead is ours, and we are still, and do not take it out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram?
And the kynge of Israel sayde vnto his seruauntes: Knowe ye not yt Ramoth in Gilead is oures? and we syt styll, and take it not out of the hande of the kynge of Syria.
(Then the King of Israel saide vnto his seruants, Knowe yee not that Ramoth Gilead was ours? And wee stay, and take it not out of ye hand of the King of Aram?)
(And the king of Israel sayde vnto his seruauntes: Know ye not that Ramoth in Gilead is ours, and we sit still, and take it not out of the hande of the king of Syria?)
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead [is] ours, and we [be] still, [and] take it not out of the hand of the king of Syria?
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
and the king of Israel saith unto his servants, `Have ye not known that ours `is' Ramoth-Gilead? and we are keeping silent from taking it out of the hand of the king of Aram!'
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you not see that Ramoth-gilead is ours? and we are doing nothing to get it back from the hands of the king of Aram.
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth Gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
The king of Israel said to his servants,“Surely you recognize that Ramoth Gilead belongs to us, though we are hesitant to reclaim it from the king of Syria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
1Tre år gikk uten krig mellom Aram og Israel.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
3og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine."
4Israels konge svarte: "Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, er ditt."
5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
23Men Arams konges tjenere sa til ham: "Deres gud er fjellenes gud; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe med dem på sletten; da skal vi bli sterkere enn dem."
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
28Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
11Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
11Alle profetene profeterte på samme vis og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead og ha lykke! Herren vil gi det i kongens hånd.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt ved Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen i Aram.
8På den tiden tok vi dette landet fra de to amorittkongene øst for Jordan, fra Arnon-dalen til Hermon-fjellet.
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."