1 Kongebok 22:5
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Josjafat sa til Israels konge: Spor først etter HERRENs ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, to-day, the word of Jehovah;'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
7Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
8Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
44Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
17Amasja rådførte seg og sendte bud til Joasj, Joahas’ sønn, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!
20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet.
3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.
4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –
13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede, som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet om oss.»
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.