Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa til ham: Er ditt hjerte oppriktig mot meg som mitt hjerte er mot ditt hjerte? Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
Og der han drog derfra, da fandt han Jonadab, Rechabs Søn, som mødte ham, og han velsignede ham og sagde til ham: Mon dit Hjerte er oprigtigt, saasom mit Hjerte med dit Hjerte? og Jonadab sagde: Det er. Er det saa, da giv (mig) din Haand; og han gav (ham) sin Haand, og han lod ham stige op til sig i Vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
23Så gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals hus. Han sa til Baals-tilbederne: Let og se nøye til at det ikke er noen av Herrens tjenere hos dere, bare Baals-tilbedere alene.
16For sønnene til Jonadab, Rekabs sønn, har holdt budet fra sin far, det han bød dem, men dette folket har ikke hørt på meg.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
2Gå til rekabittenes hus, tal med dem, før dem inn i Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3Da tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinja, sammen med hans brødre og alle sønnene hans og hele rekabittenes hus.
5Jeg satte skåler fulle av vin og beger foran sønnene i rekabittenes hus og sa til dem: Drikk vin!
6Men de sa: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, Rekabs sønn, vår far, har befalt oss: Dere og sønnene deres skal aldri drikke vin.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
18Til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Fordi dere har hørt på budet fra Jonadab, deres far, holdt alle hans bud og gjort alt han bød dere,
19derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Det skal aldri mangle en etterkommer av Jonadab, Rekabs sønn, som står for mitt ansikt alle dager.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
14Jonadab, Rekabs sønns, ord er blitt holdt: Han bød sønnene sine å ikke drikke vin, og de har ikke drukket til denne dag, for de har lyttet til sin fars bud. Men jeg har talt til dere igjen og igjen, og dere har ikke hørt på meg.
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
21Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn. Israels konge Joram og Judas konge Ahasja dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de møtte ham på jisreelitten Nabots jordstykke.
8Vi har lyttet til Jonadab, Rekabs sønn, vår far, i alt han bød oss: å ikke drikke vin alle våre dager, verken vi selv, våre koner, våre sønner eller våre døtre,
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
10Vi har bodd i telt, og vi har adlydt og gjort alt som Jonadab, vår far, befalte oss.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
14«Og til Amasa skal dere si: ‘Er ikke du mitt kjøtt og blod? Må Gud gjøre så mot meg og mer til om du ikke skal være hærfører for meg alle dager i stedet for Joab.’»
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.