2 Kongebok 1:14
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
Se, ild fór ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene over femti med deres femti. Men la nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første kommandantene og deres femti menn. Men nå, vær så snill og spar mitt liv.'
Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første høvedsmennene med deres femti. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene med deres femti menn. La derfor mitt liv nå være dyrebart i dine øyne.
'Ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres menn. Men nå, vær så snill, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.'
Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
Se, ild kom ned fra himmelen og brant opp de to første kapteinene og deres menn; derfor, la mitt liv nå være verdifullt i dine øyne.
Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
‘Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to tidligere høvedsmenn over femti med deres menn. Nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne!’
He continued, 'Behold, fire has come down from heaven and consumed the first two captains and their men. But now, please let my life be valuable in your eyes.'
Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to forrige offiserene med deres femti mann. Men la nå mitt liv være dyrebar i dine øyne.'
See, der faldt Ild ned af Himmelen og fortærede de to første Høvedsmænd over Halvtredsindstyve og deres Halvtredsindstyve; men nu, lad min Sjæl være dyrebar for dine Øine.
Behold, there came fire down from heaven, and burnt up the two captains of the former fifties with their fifties: therefore let my life now be precious in thy sight.
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to forrige offiserene med deres femti mann. La nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.
Behold, there came fire down from heaven and burned up the two captains of the former fifties with their fifties; therefore, let my life now be precious in your sight.
Behold, there came fire down from heaven, and burnt up the two captains of the former fifties with their fifties: therefore let my life now be precious in thy sight.
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med sine femti menn. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to første offiserene med sine femti menn. La nå mitt liv være kostbart i dine øyne.'
Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
For ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på de to første lederne over femti med sine menn; men la nå mitt liv ha verdi i dine øyne.
Beholde, the fyre fell downe from heauen, and hath consumed the fyrst two captaynes ouer fyftye wt their fyftyes. But now let my soule be somwhat worth in thy sighte.
Beholde, there came fire downe from the heauen and deuoured the two former captaines ouer fiftie with their fifties: therefore let my life nowe be precious in thy sight.
Beholde, there came fyre downe from heauen, and burnt vp the two fore captaines ouer fiftie with their fifties: therfore let my lyfe now be precious in thy sight.
Behold, there came fire down from heaven, and burnt up the two captains of the former fifties with their fifties: therefore let my life now be precious in thy sight.
Behold, fire came down from the sky, and consumed the two former captains of fifty with their fifties; but now let my life be precious in your sight.
Lo, come down hath fire from the heavens, and consumeth the two heads of the former fifties and their fifties; and, now, let my soul be precious in thine eyes.'
Behold, there came fire down from heaven, and consumed the two former captains of fifty with their fifties; but now let my life be precious in thy sight.
Behold, there came fire down from heaven, and consumed the two former captains of fifty with their fifties; but now let my life be precious in thy sight.
For fire came down from heaven and put an end to the first two captains of fifty and their fifties; but now let my life be of value in your eyes.
Behold, fire came down from the sky, and consumed the two former captains of fifty with their fifties. But now let my life be precious in your sight."
Indeed, fire came down from the sky and consumed the two captains who came before me, along with their men. So now, please have respect for my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Elia svarte kapteinen over femti: Dersom jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen; den slo ned i saueflokken og i tjenestefolkene og fortærte dem. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
35Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.
39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og slaktet dem der.
11Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
23La oss få to okser. De kan velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, men uten å tenne ild. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og heller ikke tenne ild.
24Så kan dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt!
25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør den i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men ild må dere ikke tenne.
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv svare for hans liv og ditt folk for hans folk."
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
54Da disiplene Jakob og Johannes så det, sa de: «Herre, vil du at vi skal si at ild skal falle ned fra himmelen og fortære dem, slik Elia gjorde?»
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
3Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
24De gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Utenfor hadde Jehu stilt opp åtti mann, og han sa: Den som lar en av de mennene slippe unna som jeg overgir i hendene deres, skal bøte med sitt eget liv.