2 Kongebok 2:11
Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
Mens de gikk og talte sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester og skilte de to fra hverandre. Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de fortsatte å gå og snakke, skjedde det at en ildvogn med ildhester kom fram og skilte dem fra hverandre; Elias ble tatt opp til himmelen med en virvelvind.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to ad, og Elia fór opp til himmelen i stormen.
As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.
Og det skede, der de gik flux og talede, see, da (kom der) en gloende Vogn og gloende Heste, og de gjorde Skilsmisse imellem dem begge; og Elias foer op ved en Storm til Himmelen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det et ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en stormvind.
And it happened, as they still went on and talked, that behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
Mens de gikk og snakket, kom en ildvogn med hester av ild og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en vogn og hester av ild som skilte dem fra hverandre, og Elia ble tatt opp til himmelen i en kraftig storm.
And as they were goinge together, and he talked, there came a fyrie charet with horses of fyre, and parted the both asunder. And so wente Elias vp to heauen in the storme.
And as they went walking and talking, beholde, there appeared a charet of fire, and horses of fire, and did separate them twaine. So Eliiah went vp by a whirle winde into heauen.
And it fortuned, that as they went walking and talking: beholde, there appeared a charet of fyre, and horses of fyre, & parted them both a sunder, and Elias went vp through the whorle winde into heauen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it cometh to pass, they are going, going on and speaking, and lo, a chariot of fire, and horses of fire, and they separate between them both, and Elijah goeth up in a whirlwind, to the heavens.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, `there appeared' a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And while they went on their way, going on talking together, suddenly there were carriages and horses of fire separating them from one another and Elijah went up to heaven in a great wind.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, a chariot of fire and horses of fire separated them; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
As they were walking along and talking, suddenly a fiery chariot pulled by fiery horses appeared. They went between Elijah and Elisha, and Elijah went up to heaven in a windstorm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
5Da gikk profetsønnene i Jeriko fram til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
7Femti menn av profetsønnene gikk og stilte seg et stykke unna, midt imot dem, mens de to sto ved Jordan.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg, jeg ber deg, få to deler av din ånd."
10Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Dersom du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, så skjer det ikke."
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
13Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
11Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
19Så gikk han derfra og fant Elisa, Sjafats sønn, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og han selv gikk med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Akab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet stanser deg!
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
16Han sa: Kom med meg og se min iver for Herren! Så lot de ham kjøre i Jehus vogn.
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
39Da de steg opp av vannet, rykket Herrens ånd Filip bort; evnukken så ham ikke mer, og han fortsatte sin vei med glede.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
11Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt.» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rykket fjellene løs og knuste klipper for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
9Da han hadde sagt dette, ble han, mens de så på, løftet opp, og en sky tok ham bort fra øynene deres.
10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
2Da kom Herrens ord til ham:
6Så delte de landet mellom seg for å dra gjennom det. Akab gikk den ene veien alene, og Obadja gikk den andre veien alene.
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
20Vaktmannen meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, Nimsis sønn, for han kjører som en gal.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.