1 Kongebok 17:23

Norsk lingvistic Aug 2025

Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 4:36-37 : 36 Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din." 37 Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
  • Luk 7:15 : 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
  • Apg 9:41 : 41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Deretter kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram.
  • Hebr 11:35 : 35 Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble pint, de ville ikke ta imot løslatelse, for at de skulle oppnå en bedre oppstandelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.

    16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.

    17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?

    21Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!

    22Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 78%

    34Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.

    35Han gikk ned igjen og vandret én gang hit og én gang dit i huset. Så gikk han opp og bøyde seg over ham. Da nøs gutten sju ganger, og gutten åpnet øynene.

    36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."

    37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 77%

    30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."

    32Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.

  • 77%

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

    18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.

    19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."

    20Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.

  • 74%

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.

    12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.

    13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.

  • 5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.

  • 15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.

  • 13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.

  • 15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.

  • 51Mens han alt var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og fortalte: Gutten din lever.

  • 11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!

  • 2Da kom Herrens ord til ham:

  • 1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.

  • 8Da kom Herrens ord til ham:

  • 21Det hendte mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en røverflokk; de kastet mannen i graven til Elisja. Da mannen kom borti Elisjas knokler, fikk han liv og reiste seg på føttene.

  • 17Så døde han, slik Herren hadde sagt gjennom Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda, for han hadde ingen sønn.

  • 71%

    21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."

    22Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen.

  • 27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."

  • 6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.

  • 1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."

  • 17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

  • 4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.

  • 12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»

  • 70%

    14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

    15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

  • 2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.

  • 7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."

  • 11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»

  • 4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.

  • 26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."