1 Kongebok 3:27

Norsk lingvistic Aug 2025

Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    19"Og denne kvinnens sønn døde om natten, for hun hadde ligget på ham."

    20"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."

    21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."

    22Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen.

    23Da sa kongen: "Hun sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; og hun andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende."

    24Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen.

    25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre."

    26Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"

  • 28Hele Israel fikk høre den dommen som kongen hadde felt. De fikk ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.

  • 77%

    10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»

    11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»

    12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

    13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»

  • 76%

    28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.

  • 74%

    16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.

    17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.

    18Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?

  • 17Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."

  • 16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.

  • 71%

    5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»

    6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.

    8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»

  • 30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.

  • 71%

    18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»

    19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»

  • 23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.

  • 12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.

  • 70%

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?

  • 2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt morsliv? Hva, sønn av mine løfter?

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.

  • 70%

    8Men hun, tilskyndet av sin mor, sa: Gi meg her på et fat hodet til Døperen Johannes.

    9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

  • 20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»

  • 20Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.

  • 19Han sa: «De var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»

  • 69%

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»

  • 6Hun åpnet den og så barnet; se, det var en gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebrernes barn.»