1 Samuelsbok 1:26
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til HERREN.
'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."
Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
She said, 'Pardon me, my lord. As surely as you live, my lord, I am the woman who stood here beside you praying to the LORD.
Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Og hun sagde: Hør mig, min Herre! (saa vist som) din Sjæl lever, min Herre! jeg er den Qvinde, som stod her hos dig, for at bede ydmygelig til Herren,
And she said, Oh my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
Hun sa: 'Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
And she said, Oh my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman that stood by you here, praying to the LORD.
And she said, Oh my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
And she sayde: O my lorde, as truly as thy soule lyueth my lorde, I am the woman that stode here by ye, and made intercession vnto the LORDE,
And she said, Oh my Lord, as thy soule liueth, my lord, I am the woman that stoode with thee here praying vnto the Lord.
And she sayd: Oh my Lorde, as thy soule lyueth my Lorde, I am the woman that stoode before thee here praying vnto the Lorde.
And she said, Oh my lord, [as] thy soul liveth, my lord, I [am] the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
She said, Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
and she saith, `O, my lord, thy soul liveth! my lord, I `am' the woman who stood with thee in this `place', to pray unto Jehovah;
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, O my lord, as your soul is living, my lord, I am that woman who was making a prayer to the Lord here by your side:
She said, "Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
She said,“My lord. Just as surely as you are alive, my lord, I am the woman who previously stood here with you in order to pray to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der.
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.
10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.
15Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
19De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
15Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
17Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
16Da hun kom til svigermoren sin, sa hun: Hvordan gikk det, min datter? Hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
20Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.
1Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.»
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—