2 Kongebok 8:6
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen en av hoffmennene over saken og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av åkeren fra den dagen hun forlot landet og til nå.
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Kongen ga henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avlingen av jorden fra den dagen hun forlot landet og til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så ga kongen en hoffmann instrukser og sa: "Gjør så at alt hun eier, og all avlingen fra åkeren fra den dagen hun forlot landet til nå, blir gitt tilbake til henne."
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så kongen ga henne en viss offiser og sa: Gjenopprett alt som var hennes, og inntektene fra marken siden den dagen hun forlot landet, helt til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embetsmann som hjalp henne med å få tilbake alt hun eide, inkludert landets inntekt fra dagen hun dro, til nå.
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en tjenestemann og sa: 'Gjør henne tilbake alt hun eier, også all avlingen fra marken, fra den dagen hun forlot landet til nå.'
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham. Kongen utnevnte en tjenestemann til henne og sa: «Gi tilbake alt som var hennes, og all avlingen på marken fra den dagen hun forlot landet, helt til nå.»
Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham. Kongen utnevnte en tjenestemann til henne og sa: «Gi tilbake alt som var hennes, og all avlingen på marken fra den dagen hun forlot landet, helt til nå.»
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så utnevnte kongen en tjenestemann til å være med henne og sa: 'Gjenopprett alt som tilhørte henne, også all avlingen fra marken fra den dagen hun forlot landet til nå.'
The king questioned the woman, and she told him her story. Then the king assigned an official to her and said, "Restore everything that belongs to her, as well as all the produce of the field from the day she left the land until now."
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embedsmann og sa: 'Gi tilbake alt hun eier, og hele åkerens avkastning fra den dagen hun forlot landet inntil nå.'
Saa spurgte Kongen Qvinden ad, og hun fortalte ham det; da gav Kongen hende en Kammertjener og sagde: Skaf hende igjen alt det, som hører hende til, med al Agerens Indkomme fra den Dag af, hun forlod Landet, og indtil nu.
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så utpekte kongen en bestemt tjenestemann til henne og sa: Gi tilbake alt som tilhørte henne, og all avlingen fra hennes marker siden den dagen hun forlot landet og frem til nå.
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, "Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now."
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham det. Så utpekte kongen en embetsmann for henne og sa: «Gi henne tilbake alt det som tilhørte henne, og all frukten av markene fra den dagen hun forlot landet og til nå.»
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham det. Da ga kongen henne en hoffmann og sa: 'Gi henne tilbake alt hun eier, og all avkastning fra marken fra den dagen hun forlot landet og til nå.'
Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så satte kongen en embetsmann til å hjelpe henne og sa: «Gi tilbake alt som tilhørte henne, samt all inntekten fra åkeren fra den dag hun forlot landet til nå.»
Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham hele historien. Så ga kongen befaling til en av sine tjenere om å gi henne tilbake alt hun eide, og all avkastningen fra hennes marker fra den dagen hun dro fra landet og til nå.
And the kynge axed ye woman, and she tolde him. Then the kynge delyuered her a chamberlayne, & saide: Restore her agayne all that is hirs, and all the increase of the londe, sence the tyme that she lefte the londe vntyll now.
And when the King asked the woman, shee told him: so the King appoynted her an Eunuch, saying, Restore thou all that are hers, and all the fruites of her landes since the day shee left the land, euen vntill this time.
And when the king asked the woman, she tolde him: And so the king deliuered her a chamberlayne, saying, Restore thou vnto her all that are hers and all the fruites of the fielde, sence the day that she left the land, vnto this tyme.
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, Restore all that [was] hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
When the king asked the woman, she told him. So the king appointed to her a certain officer, saying, Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
And the king asketh at the woman, and she recounteth to him, and the king appointeth to her a certain eunuch, saying, `Give back all that she hath, and all the increase of the field from the day of her leaving the land even till now.'
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
And when the king asked the woman, she told him. So the king appointed unto her a certain officer, saying, Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now.
And in answer to the king's questions, the woman gave him all the story. So the king gave orders to one of his unsexed servants, saying, Give her back all her property, and all the produce of her fields from the day when she went away from the land up till now.
When the king asked the woman, she told him. So the king appointed to her a certain officer, saying, "Restore all that was hers, and all the fruits of the field since the day that she left the land, even until now."
The king asked the woman about it, and she gave him the details. The king assigned a eunuch to take care of her request and ordered him,“Give her back everything she owns, as well as the amount of crops her field produced from the day she left the land until now.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
2Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
4Mens kongen holdt samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, sa han: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisja har gjort.
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.
26Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
22Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
6Hun sa til kongen: «Sant var ordet jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.
34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
11«Gi dem straks tilbake, i dag, markene deres, vingårdene, olivenlundene og husene, og ettergi dem hundrededelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.»
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
5Hun sa til kongen: Det er sant det ordet jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.