2 Kongebok 9:34

Norsk lingvistic Aug 2025

Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: Ta dere av denne forbannede og begrav henne; hun er jo en kongedatter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 16:31 : 31 Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.
  • 1 Kong 21:25 : 25 Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.
  • Est 3:15 : 15 Ilbudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble kunngjort i borgen i Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa kom i forvirring.
  • Ordsp 10:7 : 7 Minnet om den rettferdige er til velsignelse, men de urettferdiges navn råtner.
  • Jes 65:15 : 15 Deres navn skal dere etterlate som en forbannelse blant mine utvalgte; Herren Gud skal slå deg i hjel, men sine tjenere vil han kalle med et annet navn.
  • Amos 6:4 : 4 Dere som ligger på senger av elfenben og strekker dere ut på divanene, som spiser lam fra småfeet og kalver fra fjøset,
  • Matt 25:41 : 41 Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ilden som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
  • 1 Kong 18:41 : 41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.

  • 80%

    35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.

    36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.

    37Jesabels lik skal bli som møkk på markens overflate på Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jesabel.

  • 16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.

  • 73%

    37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.

    38Da de skylte vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene opp blodet hans, og prostituttene vasket seg der, etter Herrens ord som han hadde talt.

  • 73%

    28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

    29Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.

    30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.

  • 15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.

  • 72%

    8Men hun, tilskyndet av sin mor, sa: Gi meg her på et fat hodet til Døperen Johannes.

    9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

  • 10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.

  • 71%

    24Hun gikk ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Johannes Døperens hode.

    25Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med det samme skal gi meg Johannes Døperens hode på et fat.

    26Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.

    27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes. Mannen gikk og halshogde ham i fengselet,

    28brakte hodet på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til sin mor.

  • 31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.

  • 70%

    22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.

    23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.

  • 8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»

  • 17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.

  • 10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.

  • 69%

    3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.

    4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»

  • 31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg knoklene mine ved siden av hans knokler.

  • 12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:

  • 8Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.

  • 36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 68%

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.

    21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.

  • 12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»

  • 16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og for Gud og hans hus.

  • 28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos fedrene i Davids by.

  • 19Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.

  • 19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.

  • 11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster.

  • 29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.

  • 6Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: Vær nå så snill, bli her i natt, og la det være godt for deg.

  • 67%

    4maten på bordet hans, hvordan tjenerne satt, hvordan de som gjorde tjeneste stod, klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og oppgangen han gikk opp til Herrens hus – da mistet hun pusten.

    5Hun sa til kongen: Det er sant det ordet jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.

  • 37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.

  • 13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.