2 Samuelsbok 14:12
Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
Kvinnen sa: La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal.
Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal.
Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»
Then the woman said, "Please let your servant speak a word to my lord the king." He said, "Speak."
Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
Da sagde Qvinden: Kjære, lad din Tjenerinde tale til min Herre Kongen et Ord; og han sagde: Tal.
Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak one word unto my lord the king. And he said, Say on.
Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."
Then the woman said, Let your maidservant, I pray you, speak one word to my lord the king. And he said, Speak on.
Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak one word unto my lord the king. And he said, Say on.
Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
Kvinnen sa: Vil kongen tillate sin tjener å si et ord til? Han sa: Snakk!
And the woman sayde: Let thy handmayde speake somwhat to my lorde the kynge. He sayde: speake on.
Then the woman said, I pray thee, let thine handmayde speake a worde to my lord the King; he sayd, Say on.
The woman sayde: Let thyne handmayde speake one worde vnto my lorde the king. And he sayde: Say on.
Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak [one] word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Please let your handmaid speak a word to my lord the king. He said, Say on.
And the woman saith, `Let, I pray thee, thy maid-servant speak unto my lord the king a word;' and he saith, `Speak.'
Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.
Then the woman said, Will the king let his servant say one word more? And he said, Say on.
Then the woman said, "Please let your handmaid speak a word to my lord the king." He said, "Say on."
Then the woman said,“Please permit your servant to speak to my lord the king about another matter.” He replied,“Tell me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
5Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
10Kongen sa: «Kommer noen og snakker til deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'
24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
26Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
17Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
22Den andre kvinnen sa: "Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!" Den første sa: "Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!" Slik talte de for kongen.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!