1 Samuelsbok 25:24
Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun falt ned for hans føtter og sa: Over meg, min herre, over meg falle skylden! La din tjenestekvinne få tale for ditt øre, og hør din tjenestekvinnes ord.
Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
She fell at his feet and said, "My lord, let the blame be on me alone. Please let your servant speak to you, and hear the words of your servant.
Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Og hun faldt for hans Fødder og sagde: (Hør) mig, min Herre! denne Misgjerning skal være min; og Kjære, lad din Tjenesteqvinde tale for dine Øren, og hør din Tjenesteqvindes Ord.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord.
And she fell at his feet and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be; and let your maidservant speak in your ears, and hear the words of your maidservant.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me let this iniquity be: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg for hans føtter og sa: La meg, min herre, ta på meg skylden! La din tjenestekvinne få snakke til deg, og lytt til dine tjenestekvinnes ord.
Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
and fell at his fete, and sayde: Oh my lorde, let this trespace be myne, and let thy handmayde speake before thine eares, and heare the wordes of thy handmayden:
And fel at his feete, and sayd, Oh, my lord, I haue committed the iniquitie, and I pray thee, let thine handmayde speake to thee, and heare thou the wordes of thine handmayde.
And fell at his feete, and sayde: Let this iniquitie be counted myne my lord, and let thyne handmaide I praye thee speake in thyne audience, & heare the wordes of thy handmayd.
And fell at his feet, and said, Upon me, my lord, [upon] me [let this] iniquity [be]: and let thine handmaid, I pray thee, speak in thine audience, and hear the words of thine handmaid.
She fell at his feet, and said, On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
and falleth at his feet and saith, `On me, my lord, the iniquity; and let, I pray thee, thy handmaid speak in thine ear, and hear the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And she fell at his feet, and said, Upon me, my lord, upon me be the iniquity; and let thy handmaid, I pray thee, speak in thine ears, and hear thou the words of thy handmaid.
And falling at his feet she said, May the wrong be on me, my lord, on me: let your servant say a word to you, and give ear to the words of your servant.
She fell at his feet, and said, "On me, my lord, on me be the iniquity; and please let your handmaid speak in your ears. Hear the words of your handmaid.
Falling at his feet, she said,“My lord, I accept all the guilt! But please let your female servant speak to you! Please listen to the words of your servant!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»
42Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.
23Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
32Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»
35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
36Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
25«La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.»
26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
19Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen hadde god forstand og var vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger; han var en kalebitt.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
17Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
20og han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen drog ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det inn over seg!
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'
8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.