1 Samuelsbok 25:23

Norsk lingvistic Aug 2025

Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:41 : 41 Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
  • Jos 15:18 : 18 Da hun kom, overtalte hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?»
  • Dom 1:14 : 14 Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: Hva vil du?
  • 1 Sam 24:8 : 8 Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»

    41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»

    42Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.

  • 81%

    18Da skyndte Abigail seg og tok med to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seah ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lastet det på eslene.

    19Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.

    20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

  • 81%

    24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»

    25«La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.»

  • 75%

    31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»

    32Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!

    33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.

    34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»

    35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»

    36Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.

  • 14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.

  • 20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 14Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: Hva vil du?

  • 18Da hun kom, overtalte hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?»

  • 72%

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen hadde god forstand og var vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger; han var en kalebitt.

    4David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.

    5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

  • 4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»

  • 52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.

  • 2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.

  • 25Da eselinnen så Herrens engel, trengte den seg inn mot muren og presset Bileams fot mot muren; han fortsatte å slå den.

  • 33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt den leve.

  • 64Da Rebekka løftet blikket og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned av kamelen.

  • 16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»

  • 24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."

  • 27Da eselinnen så Herrens engel, la den seg ned under Bileam; da flammet Bileams sinne opp, og han slo eselinnen med staven.

  • 9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.

  • 23Eselinnen fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den inn på veien igjen.

  • 23De meldte kongen: «Her er profeten Natan.» Han kom inn for kongen og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

  • 8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

  • 31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»

  • 22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»

  • 23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.

  • 28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.

  • 31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.

  • 27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.

  • 14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

  • 5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.

  • 32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.

  • 6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»

  • 26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.