2 Samuelsbok 24:20
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.
Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Aravna så ut og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Aravna gikk ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.
Arauna så seg omkring og oppdaget kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden for kongen.
Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Da Araunah så kongen og hans tjenere nærme seg, gikk han ut og bøyde seg dypest for kongen på bakken.
Arauna så seg omkring og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Da så Arauna opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom imot ham. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden for kongen.
When Araunah saw the king and his officials coming toward him, he went out and bowed down before the king with his face to the ground.
Da så Arauna opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden foran kongen.
Og Aravna saae sig om og saae Kongen og hans Tjenere komme over til sig; og Aravna gik ud og bøiede sit Ansigt for Kongen til Jorden.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king on his face upon the ground.
Arauna så opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot ham. Og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king on his face upon the ground.
Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så kongen og hans tjenere komme mot ham. Han gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så mot David og så kongen og hans tjenere komme mot ham, og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og falt på ansiktet mot jorden foran kongen.
And wha Arafna loked aboute him, he sawe the kynge with his seruauntes goinge vnto him, and he worshipped vpon his face to the grounde,
And Araunah looked, and sawe the King and his seruants comming towarde him, and Araunah went out, and bowed himselfe before the King on his face to the ground,
And Areuna loked, and sawe the king and his seruauntes comming toward him: and Areuna went out, and bowed him selfe before the king on his face vpon the ground.
And Araunah looked, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king on his face upon the ground.
Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah looketh, and seeth the king and his servants passing over unto him, and Araunah goeth out and boweth himself to the king -- his face to the earth.
And Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him: and Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
And Araunah, looking out, saw the king and his servants coming to him: and Araunah went out, and went down on his face to the earth before the king.
Araunah looked out, and saw the king and his servants coming on toward him. Then Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
When Araunah looked out and saw the king and his servants approaching him, he went out and bowed to the king with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Selg den til meg for full pris, så skal pesten stanse fra folket.
23Ornan sa til David: Ta den! La min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet – alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.
25Så gav David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: Ta den, og må min herre kongen ofre det som er godt i hans øyne! Se, oksene til brennofferet, treskesledene og utstyret til oksene, til ved.
23Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
24Men kongen sa til Arauna: Nei! Jeg vil kjøpe det av deg for full pris. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og sett opp et alter for Herren på jebusitten Araunas treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
23De meldte kongen: «Her er profeten Natan.» Han kom inn for kongen og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
23Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»
26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
53Kong Salomo sendte bud og fikk ham ført ned fra alteret. Adonja kom og bøyde seg for kong Salomo. Kongen sa til ham: «Gå hjem.»
12Da kongen kom fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han opp på alteret og ofret på det.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
1Og David sa: Her skal Herrens hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel stå.
16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
12Da bøyde Abraham seg for folket i landet.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»