2 Krønikebok 20:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:31 : 31 Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og klippet håret på hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
  • Sal 95:6 : 6 Kom, la oss bøye kne og kaste oss ned, knele for Herren, vår skaper!
  • 1 Mos 24:26 : 26 Da bøyde mannen seg og tilba Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

    5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,

    6og sa: "Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du rår over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.

  • 10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.

    30Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle prise Herren med ordene av David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilba.

  • 20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 26Da bøyde mannen seg og tilba Herren.

  • 20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og klippet håret på hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.

  • 15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."

  • 13Hele Juda sto framfor Herren, også småbarna, kvinnene og sønnene.

  • 19Levittene, av kahatittenes og korahittenes sønner, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.

    20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."

  • 39Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

  • 6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!» mens de løftet hendene. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.

  • 20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom over mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 26Den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakadalen, og det heter det til denne dag.

    27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

    29Det kom gudsfrykt over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 72%

    3Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»

    4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.

  • 8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.

  • 17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.

  • 71%

    3Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.

    4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.

    5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.

    6Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • 6Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.

  • 52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.

  • 14Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus mens han ennå var der; de kastet seg til jorden for ham.

  • 9Bøy dere for Herren i hellig skrud, skjelv for ham, hele jorden!

  • 46Da kastet kong Nebukadnesar seg på sitt ansikt og tilba Daniel; han befalte at det skulle bæres fram grødeoffer og røkelse til ham.

  • 16Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,

  • 32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.

  • 18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

  • 1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 4Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp, konge!»