2 Krønikebok 18:31

Norsk lingvistic Aug 2025

Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da vognhøvdingene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og HERREN hjalp ham, og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

  • Norsk King James

    Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'This is the king of Israel!' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; God diverted them away from him.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er Israels Konge, og de droge omkring imod ham at stride; men Josaphat raabte, og Herren hjalp ham, og Gud tilskyndte dem (at drage) fra ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • KJV 1769 norsk

    Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they surrounded him to fight; but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him, and God moved them to depart from him.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan the rulers of the charrettes sawe Iosaphat, they thoughte: It is ye kynge of Israel, and they wete aboute to fighte agaynst him. But Iosaphat cryed, and the LORDE helped him. And God turned them from him:

  • Geneva Bible (1560)

    And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayde, It is the King of Israel: and they compassed about him to fight. But Iehoshaphat cryed, and the Lorde helped him & moued them to depart from him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd, It is ye king of Israel: And therfore they compassed about hym to fight. But Iehosaphat cried out, and the Lord helped him, and God chased them away from him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It [is] the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they have said, `The king of Israel he is,' and they turn round against him to fight, and Jehoshaphat crieth out, and Jehovah hath helped him, and God enticeth them from him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them `to depart' from him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Bible in Basic English (1941)

    So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, It is the king of Israel. And turning about, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry, and the Lord came to his help, and God sent them away from him.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "It is the king of Israel!" Therefore they turned around to fight against him. But Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them to depart from him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel!” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out. The LORD helped him; God lured them away from him.

Henviste vers

  • 2 Krøn 13:14 : 14 Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
  • 2 Krøn 26:7 : 7 Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot meonittene.
  • Esra 1:1 : 1 I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia. Han lot en kunngjøring lyde i hele sitt rike, og den ble også kunngjort skriftlig:
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
  • Neh 1:11 : 11 Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.
  • Sal 34:7 : 7 Denne arme ropte, og Herren hørte; han frelste ham ut av alle hans trengsler.
  • Sal 46:1 : 1 For korlederen. Av Korahs sønner. Etter alamot. En sang.
  • Sal 46:11 : 11 Bli stille og kjenn at jeg er Gud; jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.
  • Sal 94:17 : 17 Hadde ikke Herren vært min hjelp, ville jeg snart ha bodd i dødens stillhet.
  • Sal 116:1-2 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; så lenge jeg lever vil jeg påkalle ham.
  • Sal 118:13 : 13 Du støtte meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når Herrens velvilje er over en manns veier, lar han også hans fiender holde fred med ham.
  • Ordsp 21:1 : 1 Kongens hjerte er som vannstrømmer i Herrens hånd; han vender det dit han vil.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde. 10 Han har fridd oss ut fra en så stor dødsfare og frir oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fortsatt vil fri oss ut.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Kong 22:29-33
    5 vers
    91%

    29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.

    31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»

    32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.

    33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 2 Krøn 18:32-33
    2 vers
    88%

    32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

    33Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»

  • 2 Krøn 18:28-30
    3 vers
    80%

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.

    30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»

  • 2 Krøn 20:15-18
    4 vers
    78%

    15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."

    18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 2 Krøn 17:10
    75%

    10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 2 Krøn 13:14-16
    3 vers
    74%

    14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.

    15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

  • 2 Krøn 18:3-4
    2 vers
    74%

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»

    4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»

  • 2 Kong 3:12
    74%

    12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 2 Krøn 19:1-2
    2 vers
    74%

    1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

  • 2 Krøn 20:29
    73%

    29Det kom gudsfrykt over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 2 Krøn 20:1-3
    3 vers
    73%

    1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

    2Da kom det noen og meldte til Josjafat: "En stor hær rykker mot deg fra landet bortenfor havet, fra Edom. De står i Hasason-Tamar, det vil si En-Gedi."

    3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.

  • 1 Kong 22:4-5
    2 vers
    73%

    4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»

  • 1 Krøn 19:14
    73%

    14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

  • 2 Krøn 20:27
    73%

    27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 2 Krøn 13:12
    73%

    12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.

  • 2 Krøn 14:11
    72%

    11Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

  • 2 Mos 14:25
    72%

    25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»

  • 2 Kong 3:10
    72%

    10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 2 Kong 7:6
    72%

    6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»

  • 2 Kong 6:15
    71%

    15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?

  • 2 Kong 3:7
    71%

    7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 2 Krøn 13:18
    71%

    18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 2 Krøn 20:20
    71%

    20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."

  • 2 Krøn 18:17
    71%

    17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»

  • 1 Kong 22:18
    71%

    18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 2 Krøn 24:24
    71%

    24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.

  • 2 Krøn 20:24
    71%

    24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.

  • 2 Krøn 25:7
    70%

    7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.