2 Krønikebok 19:1
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, Judas konge, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Kong Jehosjafat av Juda kom hjem til Jerusalem med fred og velvære.
Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehoshaphat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hjem i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshaphat, the king of Judah, returned safely to his palace in Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Men Josaphat, Judæ Konge, kom tilbage til sit Huus med Fred til Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Josjafat, Juda-kongen, vendte i fred tilbake til Jerusalem.
And Jehoshaphat, the king of Judah, returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til huset sitt i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Bvt Iosaphat the kynge of Iuda came home agayne in peace vnto Ierusalem.
And Iehoshaphat the King of Iudah returned safe to his house in Ierusalem.
And Iehosaphat the king of Iuda came home againe in peace to Hierusalem.
¶ And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat king of Judah turneth back unto his house in peace to Jerusalem,
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat, king of Judah, went back to his house in Jerusalem in peace.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
When King Jehoshaphat of Judah returned home safely to Jerusalem,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45Josjafat sluttet fred med Israels konge.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.
4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
30Josjafats rike hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
14«Og til Amasa skal dere si: ‘Er ikke du mitt kjøtt og blod? Må Gud gjøre så mot meg og mer til om du ikke skal være hærfører for meg alle dager i stedet for Joab.’»
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.
10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
3Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.
4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
6Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
27Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
18Rytteren red ut for å møte ham og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg! Vaktmannen meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
19Så sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: Så sier kongen: Står det bra til? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Sving og fall inn bak meg!
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
1Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravd sammen med dem i Davidsbyen. Joram, hans sønn, ble konge etter ham.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å la seg lege for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere samtykker, må ingen komme ut av byen for å dra og melde dette i Jisreel.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Ahasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,
49Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted; for skipene ble vrak i Esjon-Geber.
50Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: «La mine tjenere gå sammen med dine tjenere i skipene.» Men Josjafat ville ikke.
1Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham, og han styrket sin stilling mot Israel.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.»
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
12Josjafat ble større og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke av fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
16I det femte året Joram, Akabs sønn, var konge i Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.
1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han allierte seg med Akab ved ekteskap.
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
43Israels konge dro hjem, nedslått og harm, og kom til Samaria.