2 Krønikebok 20:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Hiskia ba til Herren og sa: «Herren, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle rikene på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. 16 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Sannelig, Herre, kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land. 18 De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem. 19 Men nå, Herre, vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, er Gud alene.»
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut. 13 Salomo hadde nemlig laget en bronseplattform og satt den midt i forgården, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, og idet han knelte, vendt mot hele Israels forsamling, rakte han hendene opp mot himmelen.
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto på sin plass og sluttet pakten i Herrens påsyn: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å gjøre etter paktens ord som er skrevet i denne boken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."

    18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

    19Levittene, av kahatittenes og korahittenes sønner, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.

    20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."

  • 76%

    3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.

  • 13Hele Juda sto framfor Herren, også småbarna, kvinnene og sønnene.

    14Da kom Herrens ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je’iel, sønn av Mattanja, en levitt av Asaf-slekten, midt i forsamlingen.

    15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 19i forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!

  • 73%

    3Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.

    4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.

    5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.

    6Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 6og sa: "Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du rår over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.

  • 72%

    1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

    6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.

  • 2Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet der. Si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren!

  • 5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»

  • 70%

    19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.

    20Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.

  • 10Da lederne i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til HERRENS hus og satte seg ved inngangen til HERRENS nye port.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»

  • 70%

    1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle som bodde i Jerusalem fulgte ham – prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.

  • 30Sammen med alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene, hele folket, både store og små, gikk kongen opp til Herrens hus. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto på sin plass og sluttet pakten i Herrens påsyn: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, for å gjøre etter paktens ord som er skrevet i denne boken.

  • 12Josjafat ble større og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.

  • 13Herren står fram for å føre sak, han reiser seg for å dømme folkene.

  • 9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 22Så sto Salomo fram for Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og han bredte hendene ut mot himmelen

  • 14Jeremia kom tilbake fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere. Han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:

  • 10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 2Så sier HERREN: Stå i forgården til HERRENS hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i HERRENS hus, alle de ordene jeg har befalt deg å tale til dem. Ikke utelat et eneste ord.

  • 5En tredjedel ved kongens hus og en tredjedel ved Grunnporten, og alt folket i forgårdene til Herrens hus.

  • 27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.

  • 5Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus.

  • 20Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus.

  • 17skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er der i de dagene.

  • 9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."