2 Krønikebok 20:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:5 : 5 Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
  • Sal 34:5-6 : 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut. 6 De så hen til ham og strålte; deres ansikter skal ikke rødme av skam.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 60:10-12 : 10 Moab er vaskefatet mitt, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg i triumf. 11 Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom? 12 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer.
  • Sal 69:35 : 35 Himmel og jord skal prise ham, havene og alt som kryr i dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.

  • 5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården,

  • 15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.

    17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."

    18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."

    13Hele Juda sto framfor Herren, også småbarna, kvinnene og sønnene.

  • 4Han fjernet fra alle byene i Juda offerhaugene og røkelsesalterne, og riket hadde ro under ham.

  • 18Israels sønner brøt opp, dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå først i kamp mot Benjamins sønner? Herren svarte: Juda først.

  • 1Kongen sendte bud, og alle de eldste i Juda og Jerusalem samlet seg hos ham.

  • 12Også i Juda var Guds hånd virksom og ga dem ett hjerte, så de gjorde etter det kongen og stormennene hadde påbudt ved Herrens ord.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»

  • 29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 72%

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

  • 15Hele Juda gledet seg over eden; for de hadde sverget den av hele sitt hjerte, og de søkte ham med hele sin vilje. Han lot seg finne av dem, og Herren gav dem ro på alle kanter.

  • 20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."

  • 26Den fjerde dagen samlet de seg i Berakadalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakadalen, og det heter det til denne dag.

    27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.

    29Det kom gudsfrykt over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.

  • 71%

    21Innbyggere fra én by skal gå til en annen og si: La oss gå av sted for å søke Herrens velvilje og søke Herren over hærskarene. Jeg går også!

    22Mange folk og mektige folkeslag skal komme for å søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om nåde fra Herren.

  • 2Han dro rundt i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og familieoverhodene i Israel. Så kom de til Jerusalem.

  • 27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –

  • 16Etter dem kom det fra alle Israels stammer slike som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud; de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, fedrenes Gud.

  • 31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • 5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»

  • 18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 4Men i sin trengsel vendte de tilbake til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.

  • 4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.

  • 5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»

  • 10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 1Da dro alle Israels sønner ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra Gileads land, for Herren i Mispa.

  • 14Kunngjør en hellig faste, kall sammen en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren.

  • 5Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem! Si: Blås i horn i landet! Rop av full hals og si: Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene!

  • 2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 7Asa hadde en hær: menn som bar store skjold og spyd, fra Juda tre hundre tusen, og fra Benjamin skjoldbærere og bueskyttere to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere.

  • 26Da skal folk komme fra byene i Juda og fra Jerusalems omgivelser, fra Benjamins land, fra lavlandet, fra fjellene og fra Negev. De bringer brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse, og de som bringer takkoffer, til Herrens hus.

  • 20Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus.

  • 12De sluttet en pakt om å søke Herren, deres fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.