2 Krønikebok 20:12
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre. Men våre øyne er rettet mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Our God, will you not judge them? For we have no power to face this vast army coming against us. We do not know what to do, but our eyes are on you.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
Vor Gud! vil du ikke dømme over dem? thi der er ingen Kraft i os imod denne store Hob, som kommer imod os, og vi vide ikke, hvad vi skulle gjøre, men vore Øine (ere vendte) til dig.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O our God, will You not judge them? For we have no power against this great company that comes against us; nor do we know what to do, but our eyes are upon You.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O oure God, wylt thou not iudge them? For in vs is no strength to withstonde this greate multitude that commeth agaynst vs. We knowe not what we shulde do, but oure eyes loke vnto the.
O our God, wilt thou not iudge them? For there is no strength in vs to stand before this great multitude that commeth against vs, neither doe wee knowe what to doe: but our eyes are toward thee.
O our God, wilt thou not iudge them? for we haue no might against this great companie that commeth against vs: neither wote we what to do, but our eyes be vnto thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes [are] upon thee.
Our God, will you not judge them? for we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do: but out eyes are on you.
`O our God, dost Thou not execute judgment upon them? for there is no power in us before this great multitude that hath come against us, and we know not what we do, but on Thee `are' our eyes.'
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but out eyes are upon thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
O our God, will you not be their judge? for our strength is not equal to this great army which is coming against us; and we are at a loss what to do: but our eyes are on you.
Our God, will you not judge them? For we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do, but our eyes are on you."
Our God, will you not judge them? For we are powerless against this huge army that attacks us! We don’t know what we should do; we look to you for help.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
13Hele Juda sto framfor Herren, også småbarna, kvinnene og sønnene.
15Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de drar opp ved Siss-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
6og sa: "Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du rår over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
11Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
17Ennå tæres øynene våre ut mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer.
1En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne til deg, du som troner i himmelen.
2Som tjeners øyne følger sin herres hånd, som slavekvinnens øyne følger sin frues hånd, slik følger våre øyne Herren vår Gud, til han viser oss nåde.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er rikelig mettet med forakt.
13Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
7Nå vet jeg at Herren hjelper sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende gjerninger ved sin høyre hånd.
20«Herre, ingen er som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.»
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
2De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
3«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?
20Da skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»
16Still dere også nå og se denne store gjerningen som Herren gjør for øynene deres.
20For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
10Moab er vaskefatet mitt, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg i triumf.
11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.