Nehemja 9:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn, la ikke all den nøden som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt åsyn.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.

  • Norsk King James

    La derfor, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet, la ikke all denne nøden virke liten for deg, som har kommet over oss, over våre konger, over våre høvdinger, over våre prester, over våre profeter, over våre fedre, og over alt ditt folk, fra Assyriakongene til i dag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now therefore, our God, the great, mighty, and awesome God who keeps His covenant and steadfast love, do not let the hardship that has come upon us—on our kings, leaders, priests, prophets, ancestors, and on all Your people, from the days of the kings of Assyria until today—seem insignificant to You.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og nu, vor Gud! du store, mægtige og forfærdelige Gud, som holder Pagten og Miskundheden, lad ikke al den Møie være ringe agtet for dit Ansigt, som haver rammet os, vore Konger, vore Fyrster og vore Præster og vore Propheter og vore Fædre og dit ganske Folk, fra Kongerne af Assyriens Dage af indtil denne Dag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • KJV 1769 norsk

    Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.

  • KJV1611 – Modern English

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and mercy, do not let all the hardship seem little before You that has come upon us, our kings, our princes, our priests, our prophets, our forefathers, and all Your people, from the days of the kings of Assyria until this day.

  • King James Version 1611 (Original)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now oure God, thou greate God, mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercy, regarde not a litle all the trauayle yt hath happened vnto vs, & oure kynges, prynces, prestes, prophetes, fathers & all thy people, sence the tyme of the kynges of Assur vnto this daie.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe therefore our God, thou great God, mightie and terrible, that keepest couenant and mercie, let not all the affliction that hath come vnto vs, seeme a litle before thee, that is, to our Kings, to our princes, and to our Priests, and to our Prophets, and to our fathers, and to all thy people since the time of the Kings of Asshur vnto this day.

  • Bishops' Bible (1568)

    Now therfore our God, thou great God mightie and terrible, thou that kepest couenaunt and mercie, regarde not a litle al the trauaile that hath come vnto vs, and our kinges, our princes, our priestes, our prophetes, and our fathers, and all the people since the time of the kinges of Assur, vnto this day.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and mercy, let not all the trouble seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Webster's Bible (1833)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keep covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    `And now, O our God -- God, the great, the mighty, and the fearful, keeping the covenant and the kindness -- let not all the travail that hath found us be little before Thee, for our kings, for our heads, and for our priests, and for our prophets, and for our fathers, and for all Thy people, from the days of the kings of Asshur unto this day;

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • American Standard Version (1901)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the terrible God, who keepest covenant and lovingkindness, let not all the travail seem little before thee, that hath come upon us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria unto this day.

  • Bible in Basic English (1941)

    And now, our God, the great, the strong, the God who is to be feared, who keeps faith and mercy, let not all this trouble seem small to you, which has come on us, and on our kings and our rulers and on our priests and our prophets and our fathers and on all your people from the time of the kings of Assyria till this day.

  • World English Bible (2000)

    Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and loving kindness, don't let all the travail seem little before you, that has come on us, on our kings, on our princes, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all your people, since the time of the kings of Assyria to this day.

  • NET Bible® (New English Translation)

    “So now, our God– the great, powerful, and awesome God, who keeps covenant fidelity– do not regard as inconsequential all the hardship that has befallen us– our kings, our leaders, our priests, our prophets, our ancestors, and all your people– from the days of the kings of Assyria until this very day!

Henviste vers

  • 2 Kong 17:3 : 3 Sjalmaneser, Assyrias konge, dro opp mot ham. Hosjea ble hans vasall og betalte ham skatt.
  • Neh 1:5 : 5 Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
  • 5 Mos 7:9 : 9 Så skal du vite at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og sin miskunn for dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen slektsledd.
  • 5 Mos 7:21 : 21 Du skal ikke la deg skremme for dem, for Herren din Gud er midt iblant deg, en stor og fryktinngytende Gud.
  • 2 Kong 15:19 : 19 Pul, Assyrias konge, kom mot landet. Menahem gav Pul tusen talenter sølv for at hans hånd skulle være med ham og for å styrke kongedømmet i hans hånd.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekahs dager kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land; og han førte dem bort i eksil til Assyria.
  • 1 Kong 8:23 : 23 og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
  • 3 Mos 26:18 : 18 Hvis dere likevel ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger for deres synder.
  • 3 Mos 26:21 : 21 Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, vil jeg legge på dere en plage sju ganger så hard som deres synder tilsier.
  • 3 Mos 26:24 : 24 skal også jeg gå dere imot i fiendskap og slå dere, også jeg, sju ganger for deres synder.
  • 3 Mos 26:28 : 28 da vil jeg gå dere imot i brennende vrede og tukte dere, også jeg, sju ganger for deres synder.
  • 2 Kong 23:29 : 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia drog ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham.
  • 2 Kong 23:33-34 : 33 Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjere i Jerusalem. Han la også en bot på landet: hundre talenter sølv og én talent gull. 34 Farao Neko gjorde Eljakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret navnet hans til Jojakim. Joahas tok han med; han kom til Egypt og døde der.
  • 2 Kong 25:7 : 7 De slaktet Sidkias sønner for øynene på ham, og de blendet Sidkia. De bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon.
  • 2 Kong 25:18-21 : 18 Sjefen for livvakten tok øverstepresten Seraja, og Sefanja, presten som var nest etter ham, og de tre dørvokterne. 19 Fra byen tok han én hoffmann som var satt over stridsmennene, fem menn blant dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen. 20 Dem tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, og førte dem til kongen i Babylon i Ribla. 21 Kongen i Babylon slo dem og lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil bort fra sitt land.
  • 2 Kong 25:25-26 : 25 I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De drepte Gedalja, og han døde; og han drepte også de jødene og de kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i farens sted i Jerusalem. 2 Joahas var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og la skatt på landet: hundre talenter sølv og én talent gull. 4 Kongen av Egypt gjorde Eljakim, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok Joahas, Eljakims bror, og førte ham til Egypt. 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham. 9 Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babylon sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han gjorde også Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Også alle lederne blant prestene og folket drev stadig mer med troløshet, etter alle de avskyelige praksisene hos folkeslagene. De vanhelliget Herrens hus, som han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd. 18 Alle karene i Guds hus, store og små, skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt tok han med til Babylon. 19 De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de. 20 Dem som var igjen etter sverdet, førte han i eksil til Babylon. De ble tjenere for ham og hans sønner til perserriket kom til makten, 21 for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle oppfylles: Til landet hadde fått igjen sine sabbater; alle dagene det lå øde, hadde det hvile, til sytti år var fullført. 22 I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle fullføres, vakte Herren ånden til Kyros, kongen av Persia, så han lot det bli kunngjort i hele sitt rike, også i skrift, og sa: 23 Så sier Kyros, Persias konge: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere av hele hans folk? Må Herren, hans Gud, være med ham, og la ham dra opp!
  • Esra 9:13 : 13 Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
  • Sal 47:2 : 2 Klapp i hendene, alle folk! Rop til Gud med jubelrop!
  • Sal 66:3 : 3 Si til Gud: Hvor fryktinngytende dine gjerninger er! Ved din store kraft bøyer dine fiender seg for deg med hyklet underkastelse.
  • Sal 66:5 : 5 Kom og se Guds gjerninger! Fryktinngytende er hans gjerning mot menneskenes barn.
  • Jes 7:17-18 : 17 Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria. 18 Den dagen skal Herren plystre på fluen ved endene av Nilens kanaler i Egypt og på bien i Assyria.
  • Jes 8:7-8 : 7 skal derfor Herren la den mektige og store elven stige mot dem – Assurs konge med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder. 8 Den skal trenge inn i Juda, flomme over og gå fram; den når helt opp til halsen. Spennet av vingene skal fylle ditt lands bredde, Immanuel!
  • Jes 10:5-7 : 5 Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme. 6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot det folket min harme gjelder, gir jeg ham befaling: å ta rov og gripe bytte og gjøre det til tråkk som leiren i gatene. 7 Men han mener det ikke slik, og i sitt hjerte tenker han ikke så; hans plan er å ødelegge, å utrydde mange folkeslag.
  • Jes 36:1-9 : 1 I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. 3 Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, ut til ham. 4 Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på? 5 Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham. 7 Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»? 8 Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem. 9 Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk? 10 Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!» 11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren. 12 Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin? 13 Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge! 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere. 15 Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.» 16 Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn, 17 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vinmarker. 18 Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge? 19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd? 20 Hvem blant alle disse landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.» 22 Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.
  • Jer 8:1-3 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres. 2 De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær – dem de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli til gjødsel på marken. 3 Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Jer 22:18-19 : 18 Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet! 19 Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
  • Jer 34:19-22 : 19 – Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk, de som gikk mellom kalvens deler. 20 Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
  • Jer 39:1-9 : 1 I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring. 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom. 3 Da kom alle Babylons konges stormenn og tok sete i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige stormennene hos kongen av Babylon. 4 Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten. 5 Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham. 6 Kongen av Babylon lot Sidkias sønner bli drept i Ribla for øynene hans, og alle Judas stormenn lot kongen av Babylon drepe. 7 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem. 9 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil. 10 Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer. 11 Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia, 12 «Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.» 13 Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham: 16 «Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine. 17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for. 18 Ja, jeg vil berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Livet ditt skal du berge som krigsbytte, fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.»
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 3 Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den. 5 Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød. 7 Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten. 8 Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han holdt dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner for øynene hans; også alle Judas stormenn drepte han i Ribla. 11 Så blendet han Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon. Der satte han ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente opp tempelet og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene satte han i brann. 14 Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten. 15 Noen av de fattigste i folket, resten av folket som var blitt igjen i byen, dessuten desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil. 16 Men noen av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen som vingårdsmenn og åkerbrukere. 17 Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, vognstativene og bronsesjøen i Herrens hus slo kaldeerne i stykker, og de bar all bronsen deres til Babylon. 18 De tok også kjelene, ildskuffene, tengene, offerskålene og skjeene – alle bronseredskaper som de gjorde tjeneste med – tok de med seg. 19 I tillegg tok sjefen for livvakten fatene, fyrpannene, offerskålene, kjelene, lysestakene, skjeene og drikkoffer-kannene – det som var av gull, og det som var av sølv. 20 Søylene, to i tallet, den ene sjøen og oksene, tolv av bronse, som var under vognstativene, alt som kong Salomo hadde laget til Herrens hus – vekten av bronsen i alle disse gjenstandene lot seg ikke beregne. 21 Hver søyle var atten alen høy; en snor på tolv alen kunne omspenne den, og den var fire fingerbredder tykk; den var hul. 22 På den var det en kapitél av bronse, og høyden på det ene kapitélet var fem alen. Over kapitélet var det nettverk og granatepler rundt omkring, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på siden; i alt var det hundre granatepler rundt på nettverket. 24 Sjefen for livvakten tok øverstepresten Seraja og presten Sefanja, nest etter ham, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigerne, sju menn av dem som sto i kongens nærhet og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som verver folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen. 26 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det sjuende året tre tusen og tjuetre judeere. 29 I det attende året: fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen og seks hundre personer. 31 I det trettisjuende året av eksilet til Jojakin, kongen av Juda, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin fikk stadig spise ved hans bord alle sine levedager. 34 Hans faste kost ble gitt ham av kongen av Babylon, en daglig rasjon hver dag, helt til den dagen han døde, alle hans levedager.
  • Dan 9:4 : 4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
  • Dan 9:6 : 6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
  • Dan 9:8 : 8 Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
  • Mika 7:18-20 : 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos en rest av sin arv? Han holder ikke fast på vreden for alltid, for han har glede i miskunn. 19 Han skal igjen forbarme seg over oss, han vil tråkke våre misgjerninger under føttene. Du skal kaste alle våre synder i havets dyp. 20 Du vil vise Jakob trofasthet og Abraham miskunn, slik du med ed lovet våre fedre i gamle dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 9:33-37
    5 vers
    83%

    33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.

    34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.

    35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

    36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.

    37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

  • Esra 9:13-15
    3 vers
    82%

    13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –

    14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?

    15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.

  • Neh 9:31
    80%

    31Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • Esra 9:6-10
    5 vers
    80%

    6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.

    7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.

    8Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.

    9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.

    10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

  • Neh 1:5-7
    3 vers
    80%

    5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

    6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.

    7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.

  • Dan 9:12-19
    8 vers
    79%

    12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.

    16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.

    17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.

    18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.

    19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.

  • Dan 9:4-9
    6 vers
    78%

    4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

    5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine forskrifter.

    6Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.

    7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.

    8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

    9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.

  • 2 Krøn 29:9-10
    2 vers
    77%

    9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

    10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.

  • Jer 14:20-21
    2 vers
    75%

    20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.

    21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.

  • 1 Krøn 29:13-14
    2 vers
    75%

    13Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn.

    14For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.

  • Sal 44:17
    75%

    17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.

  • 2 Krøn 20:12
    74%

    12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."

  • Esra 8:22
    74%

    22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.

  • 2 Kong 19:19
    74%

    19Men nå, Herre, vår Gud, frels oss, vær så snill, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, er Gud alene.»

  • Jes 64:9
    74%

    9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.

  • 2 Krøn 29:6
    73%

    6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • Jer 42:2
    73%

    2De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»

  • Joel 2:17
    73%

    17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’

  • 2 Krøn 20:9
    73%

    9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."

  • Jer 16:10
    73%

    10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»

  • 2 Kong 22:13
    73%

    13«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede, som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet om oss.»

  • 2 Krøn 34:21
    73%

    21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.»