Esra 9:6
og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og blyges ved å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld når opp til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.
Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
I said, 'My God, I am ashamed and humiliated to lift my face to you, my God, because our sins are higher than our heads, and our guilt has reached the heavens.'
Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
Og jeg sagde: Min Gud! jeg blues og skammer mig ved at opløfte mit Ansigt til dig, min Gud! thi vore Misgjerninger ere mangfoldige indtil over (vort) Hoved, og vor Skyld er stor indtil Himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over our head, and our trespass is grown up unto the heavens.
Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to You, my God, for our iniquities are increased over our head, and our trespass has grown up to the heavens.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over our head, and our trespass is grown up unto the heavens.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and sayde: My God, I am ashamed, and darre not lifte vp mine eies vnto the my God: for oure wickednesses are growne ouer oure heade, & oure trespaces are waxen greate vnto ye heaue.
And said, O my God, I am confounded & ashamed, to lift vp mine eyes vnto thee my God: for our iniquities are increased ouer our head, & our trespasse is growen vp vnto the heauen.
And sayde: My God, I am ashamed, and dare not lift vp myne eyes vnto thee my God: for our wickednesses are growen ouer our head, and our trespasse is waxed great vnto the heauen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over [our] head, and our trespass is grown up unto the heavens.
and I said, my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up to the heavens.
and say, `O my God, I have been ashamed, and have blushed to lift up, O my God, my face unto Thee, for our iniquities have increased over the head, and our guilt hath become great unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
I said, O my God, shame keeps me from lifting up my face to you, my God: for our sins are increased higher than our heads and our evil-doing has come up to heaven.
and I said, "My God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities have increased over our head, and our guiltiness has grown up to the heavens.
I prayed,“O my God, I am ashamed and embarrassed to lift my face to you, my God! For our iniquities have climbed higher than our heads, and our guilt extends to the heavens.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell,
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine forskrifter.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, til hoderisting blant folkeslagene.
9Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
2Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De sto og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, så grip inn for ditt navns skyld, HERRE! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
41La oss løfte vårt hjerte med hendene til Gud i himmelen.
42Vi har gjort opprør og syndet; du har ikke tilgitt.
16Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
7La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, for å unngå hånen fra folkeslagene, våre fiender?»
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.' Da tilga du min syndeskyld. Sela.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er rikelig mettet med forakt.
6Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.
3Du som hører bønnen, til deg kommer alt som lever.