Daniel 9:15
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har vært ugudelige.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har opptrådt ugudelig.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
Now, O Lord our God, who brought Your people out of the land of Egypt with a mighty hand and made a name for Yourself that endures to this day, we have sinned and acted wickedly.
Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som den dag i dag, vi har syndet og handlet ugudelig.
Og nu, Herre vor Gud! du, som udførte dit Folk af Ægypti Land med en stærk Haand og gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag, vi have syndet, vi have handlet ugudeligen.
And now, O Lord our God, that hast brought thy people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and hast gotten thee renown, as at this y; we have sinned, we have done wickedly.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt.
And now, O Lord our God, who brought Your people out of the land of Egypt with a mighty hand, and made Yourself a name, as it is this day; we have sinned, we have done wickedly.
And now, O Lord our God, that hast brought thy people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and hast gotten thee renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
And now, o LORDE oure God, thou that with a mightie honde hast brought thy people out of Egipte, to get thy self a name, which remayneth this daye: we haue synned
And nowe, O Lorde our God, that hast brought thy people out of the land of Egypt with a mightie hand, and hast gotten thee renoume, as appeareth this day, we haue sinned, we haue done wickedly.
And now O Lord our God, thou that with a mightie hande hast brought thy people out of the lande of Egypt to get thy selfe a name, which remayneth this day, we haue sinned, we haue done wickedly.
And now, O Lord our God, that hast brought thy people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and hast gotten thee renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
Now, Lord our God, who has brought your people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and have gotten you renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
And now, O Lord our God, who hast brought forth Thy people from the land of Egypt by a strong hand, and dost make for Thee a name as at this day, we have sinned, we have done wickedly.
And now, O Lord our God, that hast brought thy people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and hast gotten thee renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
And now, O Lord our God, that hast brought thy people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and hast gotten thee renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
And now, O Lord our God, who took your people out of the land of Egypt with a strong hand and made a great name for yourself even to this day; we are sinners, we have done evil.
Now, Lord our God, who has brought your people forth out of the land of Egypt with a mighty hand, and have gotten yourself renown, as at this day; we have sinned, we have done wickedly.
“Now, O Lord our God, who brought your people out of the land of Egypt with great power and made a name for yourself that is remembered to this day– we have sinned and behaved wickedly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine forskrifter.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
11Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
6Vi har syndet som fedrene våre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
15Israelittene sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som er godt i dine øyne, bare frels oss nå i dag!
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, så grip inn for ditt navns skyld, HERRE! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
42Vi har gjort opprør og syndet; du har ikke tilgitt.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Berg oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
19«Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
47og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
37og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,
26Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
16Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de lovbrudd de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem til fange, så de viser dem barmhjertighet.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.
13Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn.