Esra 9:3
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev hår av hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kjortel og min kappe, og rev ut hår fra mitt hode og mitt skjegg, og satte meg ned i forferdelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne mine og kappen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget mitt, som et uttrykk for min fortvilelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine i sorg, lot håret mitt og skjegget falle ut, og satt forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kledningen min, og jeg rev av meg håret fra hodet og skjegget, og jeg satt helt lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.
Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
When I heard this, I tore my garment and my robe, pulled out some of the hair from my head and beard, and sat down appalled.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne og kappen min, rev hår fra hodet og skjegget mitt og satte meg ned, full av sorg.
Og der jeg hørte dette Ord, sønderrev jeg mit Klædebon og min Kappe, og jeg rev Haar af mit Hoved og mit Skjæg, og sad forskrækket.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
And when I heard this thing, I tore my garment and my mantle, and pulled out the hair of my head and of my beard, and sat down astonished.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen min, rev av håret på hodet og skjegget mitt, og satte meg lamslått.
Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, riftet av håret i hodet og skjegget, og satt målløs.
Da jeg hørte dette, med tegn på sorg og rev håret fra hodet og skjegget, satte jeg meg dypt bedrøvet på bakken.
Whan I herde this, I rente my clothes and my rayment, and plucte out the heer of my heade and of my beerd, and sat mournynge.
But when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, and pluckt off the heare of mine head, and of my beard, and sate downe astonied.
And when I heard this saying, I rent my clothes and my garment, & pluckt of the heere of my head & of my beard, and sate mourning.
And when I heard this thing, I rent my garment and my mantle, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down astonied.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And at my hearing this word, I have rent my garment and my upper robe, and pluck out of the hair of my head, and of my beard, and sit astonished,
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
And hearing this, with signs of grief and pulling out the hair of my head and my chin, I took my seat on the earth deeply troubled.
When I heard this thing, I tore my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.
When I heard this report, I tore my tunic and my robe and ripped out some of the hair from my head and beard. Then I sat down, quite devastated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
19Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.
6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og klippet håret på hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
18De binder sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam over alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
1Da dette var fullført, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg ut fra folkene i landene med deres avskyelige skikker – kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt av deres døtre til hustruer for seg og for sønnene sine. Slik er den hellige ætten blitt blandet med folkene i landene. Og lederne og styresmennene har vært de første i denne troløsheten.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.
19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
8Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.
29Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
13Jeg ristet også folden i kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut enhver som ikke holder dette ordet, både fra huset og fra sin møye; slik skal han bli ristet ut og stå tomhendt.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde som det var sagt.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»
6Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.
12Da de fikk øye på ham på avstand og ikke kjente ham igjen, løftet de røsten og gråt. Hver av dem rev kappen sin og kastet støv mot himmelen over hodene sine.
9Om profetene: Mitt hjerte er knust i meg, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en som vinen har overmannet, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.
24Og det skal skje: I stedet for vellukt blir det stank, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig håroppsett en bar isse, i stedet for praktkappe et belte av sekkestrie; i stedet for skjønnhet – skam.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
3De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.