1 Mosebok 39:18
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Og det skjedde, da jeg løftet min røst og ropte, at han lot kappen sin ligge igjen hos meg og flyktet ut.
Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da jeg ropte med høy stemme, overlatt han sitt plagg hos meg og flyktet ut.’
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
But when I raised my voice and screamed, he left his garment beside me and fled outside."
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.
Og det skede, der jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede udenfor.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled outside.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen ligge igjen og flyktet ut.»
Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
But as soone as I lyft vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled out.
But whan I made a noyse and cried, he left his garment here by me, and fled out.
But assoone as I lift vp my voyce & cried, he left his garment with me, and fled out.
But assoone as I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, and fledde out.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when I lift my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth without.'
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
And when I gave a loud cry he went running out without his coat.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
but when I raised my voice and screamed, he left his outer garment and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
7Etter disse hendelsene hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på Josef og sa: «Ligg med meg.»
8Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bekymrer seg ikke for noe i huset når jeg er her, og alt han eier, har han lagt i min hånd.»
9Han har ikke større myndighet i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10Selv om hun talte til Josef dag etter dag, hørte han ikke på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11Men en dag kom han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets folk var der inne.
12Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
13Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
16Hun lot kappen ligge hos seg til herren kom hjem.
17Da talte hun til ham på samme måte og sa: «Den hebraiske slaven som du har brakt til oss, kom inn til meg for å drive ap med meg.»
19Da herren hans hørte sin kones ord, det hun fortalte: «Slik gjorde din tjener mot meg», ble han brennende harm.
20Så tok Josefs herre ham og satte ham i fengsel, det stedet der kongens fanger var fengslet. Og der var han i fengselet.
52Men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglringen din, snoren din og staven din som du har i hånden. Han gav dem til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fotsid kjortel; slik pleide de ugifte, kongens døtre, å gå kledd. Tjeneren hans førte henne ut og låste døren etter henne.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den fotside kjortelen som han hadde på.
28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead.
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
15For jeg ble virkelig stjålet fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle til at de satte meg i dette hullet.
1Da klarte ikke Josef å holde seg lenger for alle som sto hos ham. Han ropte: «Få alle ut herfra!» Så var det ingen til stede hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
50Da forlot alle ham og flyktet.
27Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min husfrue Sarai.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
36I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en offiser hos farao, sjef for livvakten.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
40Om dagen fortæret heten meg, og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.