Nehemja 1:3
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er nedrevet, og portene er brent opp med ild.
De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild.
De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: 'De få som er igjen fra fangenskapet i denne provinsen, lider under stor nød og skam; Jerusalems mur er nedbrutt, og byens porter er brent med ild.'
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
They said to me, 'Those who survived the exile and are back in the province are in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burned with fire.'
De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
Og de sagde mig: De Overblevne, som ere overblevne af Fængslet, ere der i Landskabet udi stor Ulykke og i Forsmædelse, og Jerusalems Muur er nedreven, og dens Porte ere opbrændte med Ild.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burd with fire.
Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
And they said to me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
And they sayde vnto me: The remnaunt of the captiuyte are there in the londe in greate mysfortune & rebuke. The walles of Ierusalem are broken downe, and the portes ther of are brent with fyre.
And they sayde vnto me, The residue that are left of the captiuitie there in the prouince, are in great affliction and in reproche, & the wall of Ierusalem is broken downe, & the gates thereof are burnt with fire.
And they sayde vnto me: The remnaunt that are left of the captiuitie there in the lande, are in great affliction and rebuke: the wall of Hierusalem also is broken downe, and the gates thereof are burnt with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province [are] in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also [is] broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates of it are burned with fire.
and they say to me, `Those left, who have been left of the captivity there in the province, `are' in great evil, and in reproach, and the wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burnt with fire.'
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
They said to me, The small band of Jews now living there in the land are in great trouble and shame: the wall of Jerusalem has been broken down, and its doorways burned with fire.
They said to me, "The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach. The wall of Jerusalem also is broken down, and its gates are burned with fire."
They said to me,“The remnant that remains from the exile there in the province are experiencing considerable adversity and reproach. The wall of Jerusalem lies breached, and its gates have been burned down!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
1Nehemjas, Hakaljas sønns ord. I måneden Kislev i det tjuende året var jeg i borgen Susa.
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
13La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
19De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
1Da muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.
10Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
1Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, dem som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
15La det bli gjort gransking i dine fedres krøniker. I krønikebøkene vil du finne og forstå at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser. Opprør og uro er blitt gjort der fra eldgamle tider; derfor ble denne byen lagt i ruiner.
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
4Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
1Eljasjib, øverstepresten, og prestene, hans brødre, gikk i gang og bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene. De vigslet også delen helt til Hundretårnet, helt til Hananeltårnet.
12Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei. Jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, oppå muren, over Tårnet med ovnene og fram til den brede muren,
39over Efraimporten, Gamleporten og Fiskporten, ved Hananel-tårnet og Hundretårnet og fram til Saueporten. De stanset ved Vaktporten.
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges troløshet, samlet seg om meg, mens jeg satt forferdet til kveldofferet.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.