Nehemja 2:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:23 : 23 Hele landet gråt høyt mens alt folket dro forbi. Kongen gikk over Kidronbekken, og alt folket tok veien mot ørkenen.
  • Jer 31:38-40 : 38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til Hjørneporten. 39 Målesnoren skal igjen strekke seg rett fram over Gareb-høyden og svinge videre til Goa. 40 Hele dalen med lik og aske og alle markene helt til Kidrons bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer rykkes opp eller rives ned.
  • Joh 18:1 : 1 Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

    12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.

    13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.

    14Jeg gikk videre til Kildeporten og til Kongedammen. Der var det ikke plass for dyret mitt til å komme fram.

  • 81%

    16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.

    18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.

  • 76%

    37Ved Kildeporten gikk de rett foran dem opp trappene til Davidsbyen, på oppgangen langs muren, over Davids hus og fram til Vannporten i øst.

    38Det andre takkekoret gikk motsatt vei. Jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, oppå muren, over Tårnet med ovnene og fram til den brede muren,

    39over Efraimporten, Gamleporten og Fiskporten, ved Hananel-tårnet og Hundretårnet og fram til Saueporten. De stanset ved Vaktporten.

  • 15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.

  • Neh 2:5-9
    5 vers
    76%

    5Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.

    6Kongen spurte meg – mens dronningen satt ved siden av ham –: Hvor lenge varer reisen, og når kommer du tilbake? Da syntes kongen det var godt å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.

    7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.

    8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.

    9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    74%

    2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.

  • 1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –

  • 73%

    10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»

    11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg går ikke inn.»

  • 16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.

  • 1Da muren var bygd, og jeg hadde satt inn dørene, ble portvokterne, sangerne og levittene utpekt.

  • 21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.

  • 31Jeg førte Judas ledere opp på muren og stilte opp to store takkekor og prosesjoner. Den ene gikk til høyre på muren mot Møkkporten.

  • 13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.

  • 7Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.

  • 1Eljasjib, øverstepresten, og prestene, hans brødre, gikk i gang og bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene. De vigslet også delen helt til Hundretårnet, helt til Hananeltårnet.

  • 71%

    6Mens alt dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettitoende året til Artaxerxes, Babylons konge, hadde jeg kommet til kongen, og ved slutten av noen dager fikk jeg tillatelse av kongen.

    7Så kom jeg tilbake til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Vi slo leir der i tre dager. Jeg gikk gjennom folket og prestene, men blant Levis sønner fant jeg ingen der.

  • 15Muren ble fullført den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.

  • Sak 2:1-2
    2 vers
    71%

    1Jeg løftet øynene og så, og se: fire horn.

    2Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er disse? Han sa til meg: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.

  • 71%

    19Ved siden av ham utbedret Eser, sønn av Jesjua, lederen i Mispa, en annen strekning: fra rett over oppgangen til våpenlageret ved hjørnet.

    20Etter ham gjorde Baruk, sønn av Sakkai, ivrig utbedringsarbeid på en annen strekning, fra hjørnet og fram til inngangen til huset til Eljasjib, øverstepresten.

  • 3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.

  • 4Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba.

  • 7Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.

  • 7Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget.

  • 2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.

  • 32Mellom hjørnekammeret og Saueporten arbeidet gullsmedene og kjøpmennene.

  • 9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.

  • 5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»

  • 19Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.

  • 9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?