Nehemja 4:9
Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem dag og natt for å beskytte oss.
Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Likevel vendte vi oss til vår Gud i bønn, og vi satte vakt dag og natt mot dem.
Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
When our enemies realized that we were aware of their scheme and that God had frustrated their plans, we all returned to the wall, each to his own work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Men vi bade til vor Gud, og vi stillede Vagt imod dem Dag og Nat for deres Skyld.
vertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Likevel ba vi til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Nevertheless we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Neuertheles we made or praier vnto oure God, & set watchme vpo the wall daye & night ouer against them.
The we prayed vnto our God, & set watchmen by them, day and night, because of them.
Neuerthelesse, we made our prayer vnto our God, and set watchmen by them day and night, because of them.
Nevertheless we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
And we pray unto our God, and appoint a watch against them, by day and by night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer unto our God, and set a watch against them day and night, because of them.
But we made our prayer to God, and had men on watch against them day and night because of them.
But we made our prayer to our God, and set a watch against them day and night, because of them.
So we prayed to our God and stationed a guard to protect against them both day and night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
10Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
14På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
16Også den gangen sa jeg til folket: Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem. Om natten skal de være vakt for oss, og om dagen skal de arbeide.
17Verken jeg, brødrene mine, mine tjenere eller mennene i vaktstyrken som fulgte meg, tok av oss klærne; hver hadde våpenet sitt, også når han hentet vann.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt og varmer. Mens vaktene ennå står på post, skal dere stenge dørene og slå for. Sett også vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
14Kom det i hu, min Gud, hva Tobia og Sanballat har gjort, og også No’adja, profetinnen, og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.
9For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
5Men deres Guds øye våket over jødenes eldste, og de ble ikke stanset før saken kunne komme fram for Dareios; da kom det et skriftlig svar om dette.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
5De leide rådgivere mot dem for å hindre planene deres i hele den tiden Kyros, kongen av Persia, regjerte, og helt til Dareios ble konge i Persia.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Siden vi er underholdt av palasset og det ikke sømmer seg for oss å se at kongen blir vanæret, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
7Asa hadde en hær: menn som bar store skjold og spyd, fra Juda tre hundre tusen, og fra Benjamin skjoldbærere og bueskyttere to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere.