Esra 8:31
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hånd og fra dem som lurte på oss langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden, for å gå til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur langs veien.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
Så brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiendens hånd og uteliggere på veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Then we set out from the Ahava River on the twelfth day of the first month to go to Jerusalem. The hand of our God was upon us, and He delivered us from the hand of the enemy and from ambushes along the way.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
Og vi reiste fra Ahavas Flod paa den tolvte Dag i den første Maaned for at drage til Jerusalem, og vor Guds Haand var over os og friede os fra Fjenders Haand og dens, som lurede paa Veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Deretter dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienden og de som lå i bakhold langs veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and from those who ambushed us along the way.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
Så reiste vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienders hånd og de som lå på lur langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
So we brake vp, from the water of Aheua on the twolueth daye of the first moneth, to go vnto Ierusalem: and the hande of oure God was vpon us, and delyuered us fro the hande of the enemies and preuy waytinges by the waye.
Then we departed from the Riuer of Ahauah on the twelft day of the first moneth, to go vnto Ierusalem, & the hand of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hand of the enemie, and of such as layde waite by the way.
And we brake vp from the water of Ahaua on the twelfth day of the first moneth, to go vnto Hierusalem: and the hande of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hande of the enemies, and of such as layed wayte for vs by the way.
¶ Then we departed from the river of Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
And we journey from the river Ahava, on the twelfth of the first month, to go to Jerusalem, and the hand of our God hath been upon us, and He delivereth us from the hand of the enemy and the lier in wait by the way;
Then we departed from the river Ahava on the twelfth `day' of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we went away from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem; and the hand of our God was on us, and he gave us salvation from our haters and those who were waiting to make an attack on us by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
On the twelfth day of the first month we began traveling from the Ahava Canal to go to Jerusalem. The hand of our God was on us, and he delivered us from our enemy and from bandits along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
33På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid opp i vår Guds hus i hendene på presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, og sammen med dem levittene Josabad, sønn av Jesjua, og Noadja, sønn av Binnui.
21Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Sjerebja, Hasjabja og sammen med dem ti av deres brødre.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, gaven til vårt Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans stormenn og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
8Han kom til Jerusalem i den femte måneden; det var i kongens sjuende år.
9For på den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, fordi hans Guds gode hånd var over ham.
30Prestene og levittene tok imot det veide sølvet, gullet og karene for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.
8Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
18Etter at vår Guds gode hånd var over oss, førte de oss en mann med innsikt av sønnene til Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel: Sjerebja med sønnene sine og brødrene sine, i alt atten.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava. Vi slo leir der i tre dager. Jeg gikk gjennom folket og prestene, men blant Levis sønner fant jeg ingen der.
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
9Da fiendene våre fikk høre at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort planene deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året under kong Dareios.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
16Da alle våre fiender hørte det og alle folkene rundt oss så det, ble de svært motløse; de skjønte at dette arbeidet var blitt gjort av vår Gud.
1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
36De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og til landshøvdingene i provinsen Vest-Eufrat, og de gav sin støtte til folket og til Guds hus.
17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
19De hjemvendte holdt påskefesten den fjortende dagen i den første måneden.
8Kyros, kongen av Persia, tok dem ut ved Mitredats hånd, skattmesteren, som telte dem opp for Sjesbassar, fyrsten i Juda.
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, sammen med resten av sine brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
11Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
9Da samlet alle mennene i Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satte seg på plassen ved Guds hus og skalv både på grunn av saken og på grunn av regnskyllene.
12Også i Juda var Guds hånd virksom og ga dem ett hjerte, så de gjorde etter det kongen og stormennene hadde påbudt ved Herrens ord.
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
1Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, dem som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.