Esra 9:8
Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.
Men nå har det for en kort stund vært nåde fra Herren, vår Gud: Han lot det bli igjen en rest for oss og ga oss et feste på hans hellige sted, så vår Gud lot våre øyne få lys og ga oss litt liv midt i vår trelldom.
Og nå har HERREN vår Gud for et lite øyeblikk vist oss nåde ved å la en rest av oss slippe fri og gi oss et fotfeste på sitt hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt ny livskraft i vårt trelldomsliv.
Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.
Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.
Og nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en kort tid, ved å la oss forlate en rest for å unnslippe, og gi oss en støtte i sitt hellige hus, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppmuntring i vårt fangenskap.
Men nå har Herren vår Gud vist oss sin nåde for en liten stund, og latt noen av oss slippes fri, og gitt oss en liten fot å stå på i sitt hellige sted, for å la oss få lys i øynene våre og gir oss en liten oppgangstid i vår slavetid.
Men nå, for en liten stund har nåde kommet fra Herren vår Gud som har latt noen få av oss unnslippe, og gitt oss en fotfeste på sitt hellige sted, for å opplyse våre øyne, og for å gi oss en liten fornyelse i vår fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, et kort øyeblikk, har HERREN, vår Gud, vist oss nåde ved å la en rest overleve som kan unnslippe og gi oss et feste i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en oppvåkning midt i vårt fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud i et lite øyeblikk gitt oss nåde for å la oss ha en rest og gi oss et fast sted i hans hellige sted, for å opplyse våre øyne og gi oss litt livskraft i vår trelldom.
'But now, for a brief moment, the Lord our God has shown us grace by leaving us a remnant and giving us a secure footing in His holy place, so our God may enlighten our eyes and give us a little relief in our bondage.'
Men nå har vår Gud gitt oss en kort tid med nåde, så noen av oss har blitt spart og fått en fotfeste på hans hellige sted, for at vår Gud kunne lyse opp våre øyne og gi oss litt liv under vår trelldom.
Men nu er for et lidet Øieblik skeet os Naade af Herren vor Gud, at han haver ladet os (nogle) Undkomne blive tilovers og givet os en Nagle i sit hellige Sted, at vor Gud vilde oplyse vore Øine og give os et lidet Livsophold i vor Tjeneste.
And now for a little space grace hath been shewed from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Men nå har en liten nåde blitt vist fra Herren vår Gud, som har latt en rest av oss slippe unna, og gitt oss en plass i sin hellige bolig, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppreisning i vårt fangenskap.
And now for a little while grace has been shown from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a peg in His holy place, that our God may enlighten our eyes and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little space grace hath been shewed from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Men nå er det for en liten stund blitt vist oss nåde fra Herren vår Gud, for å etterlate oss en rest som har unnsluppet, og å gi oss en nagle i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss noe liv i vår slaveri.
Men nå, en kort stund, har Herren vår Gud vist nåde, så vi kan få en flukt og gi oss en fast plass i hans hellige sted, ved at vår Gud opplyser våre øyne og gir oss en liten pust i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, for en kort stund, har nåde kommet til oss fra Herren vår Gud, for å la et lite antall av oss slippe fri og gi oss en plass i hans hellige sted, slik at vår Gud kan gi lys til våre øyne og litt nytt liv mens vi fortsatt er i lenker.
But now is there a litle and sodane graciousnes come from the LORDE oure God, so that some of vs are escaped, that he maie geue vs a nayle in his holy place, that oure God maye lighte oure eyes, and geue vs a litle lyfe in oure bondage.
And now for a litle space grace hath bene shewed from the Lord our God, in causing a remnant to escape, & in giuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, & giue vs a litle reuiuing in our seruitude.
And nowe for a litle space grace hath ben shewed from the Lorde our God, in causing a remnaunt to escape, and in geuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, and geue vs a litle lyfe to take breath in our bondage:
And now for a little space grace hath been [shewed] from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
`And now, as a small moment hath grace been from Jehovah our God, to leave to us an escape, and to give to us a nail in His holy place, by our God's enlightening our eyes, and by giving us a little quickening in our servitude;
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little time grace has come to us from the Lord our God, to let a small band of us get free and to give us a nail in his holy place, so that our God may give light to our eyes and a measure of new life in our prison chains.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
“But now briefly we have received mercy from the LORD our God, in that he has left us a remnant and has given us a secure position in his holy place. Thus our God has enlightened our eyes and has given us a little relief in our time of servitude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
31Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
21Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
2Herre, vær nådig mot oss! Vi har håpet på deg. Vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
2De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
28Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
9For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
12Men fordi fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babylon.
17Ennå tæres øynene våre ut mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
5«Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og barna våre er som deres. Likevel må vi gjøre sønnene og døtrene våre til slaver; ja, noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi står maktesløse, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?