Nehemja 9:31
Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du dem ikke til intet og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, for din store barmhjertighets skyld, utryddet du dem ikke helt, og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig.
Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, på grunn av din store miskunn, ødela du dem ikke helt og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Still, in Your great mercies, You did not utterly destroy them or abandon them, for You are a gracious and merciful God.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, ei heller forlot du dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men efter dine mange Barmhjertigheder gjorde du ikke (aldeles) en Ende med dem og forlod dem ikke; thi du er en naadig og barmhjertig Gud.
vertheless for thy great mercies' sake thou didst not utterly consume them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Nevertheless, in Your great mercies, You did not utterly consume them nor forsake them; for You are a gracious and merciful God.
Nevertheless for thy great mercies' sake thou didst not utterly consume them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
But for thy greate mercies sake thou hast not vtterly cosumed them, nether forsaken them: for thou art a gracious and mercifull God.
Yet for thy great mercies thou hast not consumed them, neither forsaken them: for thou art a gracious and mercifull God.
And for thy great mercies sake, thou hast not vtterly consumed them, neither forsaken them: for thou art a gratious and mercifull God.
Nevertheless for thy great mercies' sake thou didst not utterly consume them, nor forsake them; for thou [art] a gracious and merciful God.
Nevertheless in your manifold mercies you did not make a full end of them, nor forsake them; for you are a gracious and merciful God.
and in Thine abundant mercies Thou hast not made them a consumption, nor hast forsaken them; for a God, gracious and merciful, `art' Thou.
Nevertheless in thy manifold mercies thou didst not make a full end of them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Nevertheless in thy manifold mercies thou didst not make a full end of them, nor forsake them; for thou art a gracious and merciful God.
Even then, in your great mercy, you did not put an end to them completely, or give them up; for you are a God of grace and mercy.
"Nevertheless in your manifold mercies you did not make a full end of them, nor forsake them; for you are a gracious and merciful God.
However, due to your abundant mercy you did not do away with them altogether; you did not abandon them. For you are a merciful and compassionate God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
27Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
28Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han vil ikke slippe deg og ikke ødelegge deg og ikke glemme pakten med dine fedre, den han med ed har sluttet med dem.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
30Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene.
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos en rest av sin arv? Han holder ikke fast på vreden for alltid, for han har glede i miskunn.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
9For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres møte barmhjertighet hos dem som førte dem bort, og få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.
15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og troskap.
38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
8Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
23Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem; han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
22Det er Herrens miskunn at vi ikke er gått til grunne, for hans barmhjertighet tar ikke slutt.
19«Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
6Husk din barmhjertighet, Herre, og din kjærlighet; de er fra evig tid.
8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.
8Herren, vår Gud, du svarte dem; du var dem en tilgivende Gud, men du straffet dem for deres misgjerninger.
45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
11Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn.
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de lovbrudd de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem til fange, så de viser dem barmhjertighet.
18Du viser miskunn mot tusener og lar fedrenes skyld komme over barna etter dem. Du store, mektige Gud – Herren, hærskarers Gud, er ditt navn.
9Så skal du vite at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud, som holder pakten og sin miskunn for dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen slektsledd.
5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
8Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn.
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for evig varer hans miskunn.
5Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.
31For Herren forkaster ikke for alltid.
27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
7Jeg vil minnes Herrens miskunn og synge Herrens pris, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter rikdommen av sin miskunn.
9Er hans miskunn opphørt for alltid? Har hans ord tatt slutt fra slekt til slekt?
29Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
17Så skal du samle alt byttet og føre det inn på byens torg. Du skal brenne byen og alt byttet i ild, helt og holdent for Herren din Gud. Den skal være en ruinhaug for alltid; den må aldri bygges opp igjen.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.