Salmenes bok 106:45
Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
Han husket sin pakt med dem og omvendte seg etter sin store nåde.
Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter.
Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
Og han husket sin pakt med dem og vendte sin vrede på grunn av sin overflod av miskunn.
han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
Han kom i hu sin pakt med dem, i sin store miskunn,
He remembered His covenant with them and relented according to the abundance of His lovingkindness.
Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.
Og han kom sin Pagt ihu, dem (til Bedste), og det angrede ham efter hans store Miskundhed.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store nåde.
And he remembered for them his covenant, and relented according to the multitude of his mercies.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet.
Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
He thought vpo his couenaunt, and pitied the, acordinge vnto the multitude of his mercies.
And he remembred his couenant towarde them and repented acoording to the multitude of his mercies,
And he remembred his couenaunt: and repented, according to the multitude of his mercies.
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
He remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his loving kindnesses.
And remembereth for them His covenant, And is comforted, According to the abundance of His kindness.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And he remembered for them his covenant, And repented according to the multitude of his lovingkindnesses.
And kept in mind his agreement with them, and in his great mercy gave them forgiveness.
He remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving kindnesses.
He remembered his covenant with them, and relented because of his great loyal love.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
43Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
21Og ga deres land i arv, for evig varer hans miskunn.
22Som arv til Israel, sin tjener, for evig varer hans miskunn.
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for evig varer hans miskunn.
38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen.
42For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
24Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25Gud så til israelittene, og Gud kjente dem.
8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han bød for tusen slektsledd.
6Husk din barmhjertighet, Herre, og din kjærlighet; de er fra evig tid.
7Minns ikke min ungdoms synder og mine overtredelser! Husk meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.
7Jeg vil minnes Herrens miskunn og synge Herrens pris, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter rikdommen av sin miskunn.
72for å vise miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
14Da angret Herren det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot sitt folk.
32For selv om han volder sorg, forbarmer han seg etter sin store miskunn.
4Han har skapt minne om sine under; Herren er nådig og barmhjertig.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent.
11Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, for evig varer hans miskunn.
54Han har tatt seg av Israel, sin tjener, og kommet i hu sin miskunn
5Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.
4Kom meg i hu, Herre, når du viser velvilje mot ditt folk! Ta deg av meg med din frelse,
35De kom i hu at Gud var deres klippe, at Gud, Den Høyeste, var deres gjenløser.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
18over dem som holder hans pakt og husker hans bud så de gjør dem.
42Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske.
8Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn.
42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
28Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
31Likevel gjorde du ikke ende på dem i din store barmhjertighet, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
5Husk de underfulle gjerningene han gjorde, hans tegn og dommene fra hans munn.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos en rest av sin arv? Han holder ikke fast på vreden for alltid, for han har glede i miskunn.
8Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn.
16Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for evig varer hans miskunn.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han vil ikke slippe deg og ikke ødelegge deg og ikke glemme pakten med dine fedre, den han med ed har sluttet med dem.
11De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.
14For Herren vil skaffe sitt folk rett, og han vil forbarme seg over sine tjenere.
14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.
15Husk hans pakt for alltid, ordet han bød, for tusen slektsledd,
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de lovbrudd de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem til fange, så de viser dem barmhjertighet.
21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,
45For at de skulle holde hans forskrifter og følge hans lover. Halleluja!