2 Mosebok 2:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 6:5 : 5 Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.
  • Sal 105:42 : 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
  • 1 Mos 26:3 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
  • Sal 106:45 : 45 Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
  • Sal 102:20 : 20 For han så ned fra sin hellige høyde; Herren skuet fra himmelen ned til jorden
  • Sal 105:6-9 : 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte! 7 Han er Herren, vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden. 8 Han husker sin pakt til evig tid, ordet han bød for tusen slektsledd. 9 Den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak. 10 Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt. 11 Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere. 12 Da de var få i tallet, bare noen få og fremmede der. 13 De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
  • 1 Mos 15:14-18 : 14 «Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer.» 15 «Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.» 16 «I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit, for amorittenes skyld er ennå ikke full.» 17 Da solen var gått ned og det var blitt mørkt, se, da kom en rykende ovn og en flammende fakkel som gikk mellom disse stykkene. 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»
  • 1 Mos 17:7 : 7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, for å være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.
  • 1 Mos 18:18 : 18 når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
  • Sal 138:3 : 3 Den dagen jeg ropte, svarte du meg; du gav meg kraft i min sjel.
  • Luk 1:72-73 : 72 for å vise miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, 73 den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
  • 1 Mos 26:24 : 24 Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.
  • 1 Mos 28:12-14 : 12 Han drømte: Se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. 13 Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
  • 1 Mos 32:28 : 28 Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
  • 1 Mos 46:2-4 : 2 Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg. 3 Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk. 4 Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
  • Neh 9:8-9 : 8 Du fant hans hjerte trofast for deg og sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.
  • Neh 9:27-28 : 27 Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
  • Sal 22:5 : 5 Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
  • Sal 22:24 : 24 Dere som frykter Herren, lovpris ham! Ær ham, hele Jakobs ætt! Frykt ham, hele Israels ætt!
  • Sal 79:11 : 11 La fangens sukk komme for ditt ansikt; etter din arms store kraft, spar dem som er dømt til døden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.

  • 25Gud så til israelittene, og Gud kjente dem.

  • 83%

    4Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet der de bodde som fremmede.

    5Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.

  • 77%

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.

    7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 76%

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.

    46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.

  • 9Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 42Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske.

  • 75%

    6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.

    7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.

  • 42For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.

  • 13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»

  • 73%

    15Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.

    16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.

  • 9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.

  • 72%

    8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han bød for tusen slektsledd.

    9Den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 17Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

  • Apg 7:6-7
    2 vers
    71%

    6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

    7Men det folket de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud. Etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.

  • 71%

    12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg; og egypterne fikk avsky for israelittene.

    13Egypterne tvang israelittene til hardt arbeid.

  • 22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet morslivet hennes.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 35De kom i hu at Gud var deres klippe, at Gud, Den Høyeste, var deres gjenløser.

  • 21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,

  • 13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

  • 45Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.

  • 34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, som hadde berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • 31Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 23Da skal min vrede bli tent, og jeg vil drepe dere med sverd; konene deres blir enker og barna deres farløse.