2 Mosebok 2:24
Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres sukk og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud hørte deres klagerop, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønning, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres sukk; han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
God heard their groaning, and He remembered His covenant with Abraham, Isaac, and Jacob.
Gud hørte deres klager, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud hørte deres Suk; og Gud tænkte paa sin Pagt med Abraham, med Isak og med Jakob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
Gud hørte deres sukk, og Gud mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
Gud hørte deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
Gud hørte deres klage, og han husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop, og han mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob på grunn av deres klagerop.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And their complaynt came vp vnto God from the laboure. And God remembred his promise with Abraham, Isaac ad Iacob.
And their crye ouer their labor, came before God. And God herde their coplaynte, & remebred his couenaunt with Abraham Isaac and Iacob.
Then God heard their mone, and God remembred his couenant with Abraham, Izhak, and Iaakob.
And their complaynt came vp vnto God from the bondage: and God heard their mone, and God remembred his couenaunt with Abraham, Isahac, and Iacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
and God heareth their groaning, and God remembereth His covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob;
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
And at the sound of their weeping the agreement which God had made with Abraham and Isaac and Jacob came to his mind.
God heard their groaning, and God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob.
God heard their groaning, God remembered his covenant with Abraham, with Isaac, and with Jacob,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.
25Gud så til israelittene, og Gud kjente dem.
4Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet der de bodde som fremmede.
5Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
9Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
42Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske; og landet vil jeg huske.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
42For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
15Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.
8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han bød for tusen slektsledd.
9Den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
17Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
7Men det folket de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud. Etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.
12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg; og egypterne fikk avsky for israelittene.
13Egypterne tvang israelittene til hardt arbeid.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet morslivet hennes.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
35De kom i hu at Gud var deres klippe, at Gud, Den Høyeste, var deres gjenløser.
21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, som hadde berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.
31Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
23Da skal min vrede bli tent, og jeg vil drepe dere med sverd; konene deres blir enker og barna deres farløse.