2 Mosebok 14:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne og se, egypterne kom marsjerende etter dem. Da ble de grepet av stor frykt, og Israels barn ropte til HERREN.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

  • Norsk King James

    Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    As Pharaoh approached, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them! They were terrified and cried out to the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Pharao kom nær til; og Israels Børn opløftede deres Øine, og see, Ægypterne droge efter dem, da frygtede de saare, og Israels Børn raabte til Herren

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:

  • KJV1611 – Modern English

    And when Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were greatly afraid: and the children of Israel cried out to the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And Pharao drewe nye, ad whe the childern of Isreal lyft vp their eyes and sawe how the Egiptias folowed after the, they were sore a fraide ad cried out vnto the Lorde

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan Pharao came nye them, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, ye Egipcians wente behinde the, and they were sore afrayed, and cried vnto the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    And when Pharaoh drew nie, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians marched after them, and they were sore afrayde: wherefore the children of Israel cried vnto the Lorde.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when Pharao drewe nygh, the chyldren of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians folowed after them, and they were sore afrayde: and the chyldren of Israel cryed out vnto the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Pharaoh hath drawn near, and the sons of Israel lift up their eyes, and lo, the Egyptians are journeying after them, and they fear exceedingly, and the sons of Israel cry unto Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when Pharaoh came near, the children of Israel, lifting up their eyes, saw the Egyptians coming after them, and were full of fear; and their cry went up to God.

  • World English Bible (2000)

    When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When Pharaoh got closer, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them, and they were terrified. The Israelites cried out to the LORD,

Henviste vers

  • Neh 9:9 : 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.
  • Jos 24:7 : 7 Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
  • Sal 34:17 : 17 Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt for å utrydde minnet om dem fra jorden.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
  • Sal 107:13 : 13 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
  • Sal 107:19 : 19 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
  • Sal 107:28 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
  • Jes 7:2 : 2 Det ble meldt til Davids hus: «Aram har slått seg sammen med Efraim.» Da skalv hans hjerte og hjertet til folket hans som trær i skogen skjelver for vinden.
  • Jes 8:12-13 : 12 Dere skal ikke kalle «sammensvergelse» alt det dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte, og for det skal dere ikke skjelve. 13 Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig; han skal være deres frykt, han skal være den dere gruer for.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i nød søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
  • Jes 51:12-13 : 12 Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress? 13 Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
  • Matt 8:25-26 : 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.' 26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg! 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
  • 1 Joh 4:18 : 18 Det er ingen frykt i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg; den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
  • Sal 53:5 : 5 Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
  • Sal 106:44 : 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Mos 14:8-9
    2 vers
    83%

    8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.

    9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon.

  • 2 Mos 14:1-3
    3 vers
    82%

    1Og Herren talte til Moses og sa:

    2Si til israelittene: Dere skal vende om og slå leir ved Pi-Hakirot, mellom Migdol og sjøen. Rett foran Baal-Safon skal dere slå leir ved sjøen.

    3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»

  • 2 Mos 14:21-31
    11 vers
    81%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere.

    24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring.

    25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»

    26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»

    27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.

    28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.

    29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.

    31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.

  • 2 Mos 14:5-6
    2 vers
    80%

    5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»

    6Han lot spenne for sin vogn og tok sitt folk med seg.

  • 2 Mos 14:11-13
    3 vers
    79%

    11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

    12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»

    13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»

  • 2 Mos 14:15-17
    3 vers
    77%

    15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»

    16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

    17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.»

  • 4 Mos 14:13
    77%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 2 Mos 15:19
    77%

    19Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen.

  • 2 Mos 3:9
    77%

    9Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 2 Mos 13:17-18
    2 vers
    76%

    17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

    18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.

  • Jos 24:6-7
    2 vers
    76%

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.

    7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 2 Mos 5:20-21
    2 vers
    75%

    20Da de gikk ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.

    21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.

  • Sal 105:38
    75%

    38Egypt gledet seg da de dro ut; frykten for dem hadde falt over dem.

  • 4 Mos 14:1
    75%

    1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.

  • 2 Mos 2:23
    75%

    23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.

  • 2 Mos 5:15
    75%

    15Da kom Israels barns oppsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?

  • 2 Mos 15:1
    74%

    1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet.