Salmenes bok 106:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:42 : 42 De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?» 12 «Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
  • 5 Mos 15:15 : 15 Du skal huske at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
  • 5 Mos 29:4 : 4 Jeg førte dere i førti år i ørkenen; klærne deres ble ikke utslitt på dere, og sandalen din ble ikke utslitt på foten din.
  • 5 Mos 32:28-29 : 28 For de er et folk uten råd; det er ingen innsikt i dem. 29 Om de var vise, ville de skjønne dette, de ville forstå hva enden deres blir.
  • Sal 5:7 : 7 Du utrydder dem som taler løgn; Herren avskyr en blodtørstig og svikefull mann.
  • Sal 51:1 : 1 Til korlederen. En salme av David.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.
  • Sal 105:5 : 5 Husk de underfulle gjerningene han gjorde, hans tegn og dommene fra hans munn.
  • Sal 106:45 : 45 Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
  • Ordsp 1:22 : 22 "Hvor lenge, uerfarne, vil dere elske uerfarenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott, og dårer hate kunnskap?"
  • Jes 44:18 : 18 De skjønner ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene så de ikke fatter.
  • Jes 63:7 : 7 Jeg vil minnes Herrens miskunn og synge Herrens pris, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter rikdommen av sin miskunn.
  • Klag 3:32 : 32 For selv om han volder sorg, forbarmer han seg etter sin store miskunn.
  • Mark 4:12 : 12 for at de skal se og se, men ikke se, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.
  • Mark 8:17-21 : 17 Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke, og skjønner dere ikke? Er hjertet deres fortsatt forherdet? 18 Har dere øyne og ser ikke? Har dere ører og hører ikke? Husker dere ikke? 19 Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker samlet dere opp? De svarte: Tolv. 20 Og da de sju for de fire tusen, hvor mange store kurver fulle av stykker samlet dere opp? De sa: Sju. 21 Han sa til dem: Forstår dere ennå ikke?
  • Ef 2:11 : 11 Husk derfor at dere en gang var hedninger etter kjødet, og ble kalt «uomskårne» av dem som kalles «omskåret» – en omskjærelse som gjøres på kroppen med menneskehender –
  • 2 Tess 2:10-12 : 10 Og med all urettens bedrag blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud dem en villfarelsens kraft, så de tror løgnen, 12 for at alle skal bli dømt, de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i urett.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.

    10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

    11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

  • 78%

    11De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.

    12For fedrenes øyne gjorde han under i Egypts land, på markene ved Soan.

  • 6Vi har syndet som fedrene våre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.

  • 78%

    21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,

    22under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen.

  • 77%

    8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent.

    9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.

  • 77%

    16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

    17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,

  • 77%

    42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,

    43da han satte sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark.

  • 76%

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.

    7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

  • 73%

    3de tegnene og gjerningene han gjorde midt i Egypt, med farao, kongen av Egypt, og med hele landet hans,

    4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,

  • 7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.

  • 73%

    13Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

    14Og lot Israel gå midt igjennom den, for evig varer hans miskunn.

    15Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.

  • 72%

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.

  • 72%

    6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.

    7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.

    8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.

  • 32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

  • 13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.

  • 22Herren gjorde store og skremmende tegn og under i Egypt, over farao og hele hans hus, for øynene våre.

  • 5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»

  • 18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 1Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.

  • 30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen.

  • 9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

  • 17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.

  • 8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

  • 4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»