Salmenes bok 78:40

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 4:30 : 30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere ble beseglet med til forløsningens dag.
  • Sal 95:8-9 : 8 Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen, 9 der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning. 10 I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."
  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.
  • Sal 106:14-33 : 14 De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram. 18 Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt, 22 under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen. 23 Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge. 24 De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst. 26 Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen, 27 å felle deres slekt blant folkene og spre dem rundt om i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og åt ofre til døde guder. 29 De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferd fra slekt til slekt, for alltid. 32 Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld, 33 for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.
  • Sal 107:11 : 11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
  • Jes 7:13 : 13 Da sa han: Hør, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker? Må dere også trette min Gud?
  • Hebr 3:15-17 : 15 Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.» 16 Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses? 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
  • 4 Mos 14:11 : 11 HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
  • 5 Mos 9:21-22 : 21 Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden og knuste den og malte den helt fin til støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
  • Sal 78:17 : 17 Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.

    19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

    20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 83%

    41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.

    42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,

  • 81%

    16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

  • 14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.

  • 78%

    8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

  • 78%

    43Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

  • 77%

    38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.

    39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen.

  • 77%

    8Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.

    10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 75%

    32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

    33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.

  • 10Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.

  • 58De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,

  • 5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.

  • 16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.

  • 74%

    7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

    8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

  • 29De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 34Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig.

  • 73%

    30De hadde ennå ikke lagt sin lyst fra seg; maten var ennå i munnen deres

    31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.

    32Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.

  • 11De glemte hans gjerninger, hans under som han hadde vist dem.

  • 73%

    24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

    26Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen,

  • 26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

  • 2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 72%

    2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»

    3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.