Jeremia 2:6
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
De sa ikke: Hvor er HERREN som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ødemarker og groper, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann dro gjennom og hvor intet menneske bodde?
De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
They did not ask, ‘Where is the LORD, who brought us up out of Egypt and led us through the wilderness, through a land of deserts and ravines, a land of drought and deep darkness, a land where no one travels and no one lives?’
De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
Og de sagde ikke: Hvor er Herren, han, som førte os op af Ægypti Land, han, som ledede os i Ørken, i et Land, som var øde og (fuldt af) Grave, i et tørt og Dødens Skygges Land, i et Land, som Ingen haver (tilforn) vandret igjennem, og hvor intet Menneske boer?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
Neither did they say, Where is the LORD who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no one passed through, and where no one lived?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their hertes: Where haue we left the LORDE, yt brought vs out of the lode of Egipte: yt led vs thorow the wildernesse, thorow a deserte and rough londe, thorow a drie and a deedly londe, yee a londe that no man had gone thorow, and wherein no man had dwelt.
For they saide not, Where is the Lorde that brought vs vp out of the lande of Egypt? That led vs through the wildernesse, through a desert, and waste land, through a drie land, and by the shadow of death, by a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their heartes, where is the Lord that brought vs out of the lande of Egypt, that led vs thorowe the wildernesse, through a desert & rough lande, through a drye and deadly lande, yea a lande that no man had gone through, and wherin no man had dwelt?
Neither said they, Where [is] the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?
And have not said, Where `is' Jehovah, Who bringeth us up out of the land of Egypt, Who leadeth us in a wilderness, In a land of deserts and pits, In a dry land, and of death-shade, In a land -- none hath passed through it, Nor dwelt hath man there?'
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
And they never said, Where is the Lord, who took us up out of the land of Egypt; who was our guide through the waste of sand, through an unplanted land full of deep holes, through a dry land of deep shade, which no one went through and where no man was living?
Neither did they say, 'Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?'
They did not ask:‘Where is the LORD who delivered us out of Egypt, who brought us through the wilderness, through a land of valleys and gorges, through a land of desert and deep darkness, through a land in which no one travels, and where no one lives?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såing; her er verken fikentre, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
17Er ikke dette gjort mot deg fordi du forlot Herren din Gud, den gang han ledet deg på veien?
10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.
16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.
4De flakket i ørkenen, i øde ødemark; de fant ikke en by å bo i.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
13som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
10Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
25De gikk bort og tjente andre guder og kastet seg ned for dem – guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,