Jeremia 42:13
Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli boende i dette landet, og ikke adlyder HERREN deres Guds røst,
'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og ikke adlyde Herren vår Guds stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og ikke følger Herren deres Guds røst,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
But if you say, 'We will not stay in this land,' and do not listen to the voice of the LORD your God,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
Men om I sige: Vi ville ikke blive i dette Land, (saa I) ikke lyde Herrens eders Guds Røst,
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,
But if you say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,
Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
Neuertheles, yf ye purpose not to dwell in this londe, ner to folowe the voyce off the LORDE youre God:
But if ye say, We will not dwell in this land, neither heare the voyce of the Lord your God,
Neuerthelesse, yf ye purpose not to dwell in this lande, nor to folowe the voyce of the Lorde your God:
But if ye say, We will not dwell in this land, neither obey the voice of the LORD your God,
But if you say, We will not dwell in this land; so that you don't obey the voice of Yahweh your God,
`And if ye are saying, We do not dwell in this land -- not to hearken to the voice of Jehovah your God,
But if ye say, We will not dwell in this land; so that ye obey not the voice of Jehovah your God,
But if ye say, We will not dwell in this land; so that ye obey not the voice of Jehovah your God,
But if you say, We have no desire to go on living in this land; and do not give ear to the voice of the Lord your God,
But if you say, We will not dwell in this land; so that you don't obey the voice of Yahweh your God,
“You must not disobey the LORD your God by saying,‘We will not stay in this land.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
16da skal sverdet som dere er redde for, nå dere igjen der i Egypt, og hungersnøden som dere engster dere for, skal holde seg tett etter dere der i Egypt. Der skal dere dø.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
20For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: ‘Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du gjøre kjent for oss, og vi skal gjøre det.’
21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.
22Og nå skal dere vite for visst: Dere skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest på det stedet som dere ønsker å gå til for å bo der.»
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.»
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!
45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
12Jeg vil la dere møte barmhjertighet; han skal forbarme seg over dere og føre dere tilbake til deres eget land.»
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
12Hele Israel skal høre og frykte, og de skal ikke lenger gjøre noe slikt ondt hos deg.
16Dere sa: "Nei, vi vil fly på hest!" – derfor skal dere flykte. "Vi vil ri på de raske!" – derfor skal forfølgerne deres være raske.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
7De kom til Egypt, for de hadde ikke hørt på Herrens ord. De kom helt til Tafpanhes.
10Dersom dere blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned, plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer den ulykken jeg har gjort mot dere.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
18Vi vender ikke tilbake til husene våre før israelittene, hver og en, har fått sin arvelodd.
2Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.