Jeremia 43:7

Norsk lingvistic Aug 2025

De kom til Egypt, for de hadde ikke hørt på Herrens ord. De kom helt til Tafpanhes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 2:16 : 16 Også Nofs og Tahpanhes’ sønner skal knuse issen din.
  • Jer 44:1 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:
  • Jer 46:14 : 14 Kunngjør i Egypt, la det lyde i Migdol, la det lyde i Memfis og i Tahpanhess! Si: Still deg opp og gjør deg klar! For sverdet har fortært rundt deg.
  • Jes 30:4 : 4 For hans stormenn var i Soan, hans sendebud nådde fram til Hanes.
  • 2 Krøn 25:16 : 16 Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du at de skal slå deg i hjel? Da sluttet profeten å tale og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke ville høre på mitt råd.
  • Esek 30:18 : 18 I Tahpanhes skal dagen bli mørk når jeg der bryter Egypts åkestenger. Hennes stolte styrke skal opphøre i henne. Et skydekke skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Og Herrens ord kom til Jeremia i Tafpanhes:

    9Ta i din hånd store steiner og gjem dem i mørtelen i mursteinsplassen ved inngangen til faraos hus i Tafpanhes, for øynene på noen judeere.

  • 79%

    4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.

    5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, de som hadde kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å slå seg ned i landet Juda,

    6mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle personene som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerja.

  • 1Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:

  • 12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.

  • 23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, og etter din lov vandret de ikke. Alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Da lot du all denne ulykken komme over dem.

  • 73%

    13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,

    14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»

    15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,

  • 73%

    2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.

    3Og Herren har latt det komme og gjort slik han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor har dette hendt dere.

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 72%

    1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem – alle disse ordene –

    2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»

  • 72%

    5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.

    6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:

    7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.

  • 71%

    17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.

    18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»

    19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.

  • 2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.

  • 23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.

  • 2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 71%

    7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!

    8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen i Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

  • 14Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 69%

    6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.»

    7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og fordi dere ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.

  • 27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.

  • 21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:

  • 16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 7Egypts konge dro ikke lenger ut fra landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypts bekk og helt til Eufrat.

  • 19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.

  • 27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.

  • 17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.

  • 40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.

  • 12Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem. Han tok dens konge og stormenn og førte dem til seg, til Babel.