Jeremia 17:23
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Men de adlød ikke og bøyde ikke sitt øre. De gjorde sin nakke stiv og ville ikke høre og ikke ta imot tukt.
Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre, men de gjorde nakken hard, så de ikke ville høre og ikke tok imot formaning.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg, men de gjorde nakken hard for å ikke høre og ikke ta imot formaning.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de hørte ikke etter; de bøyde ikke øret, men gjorde nakken hard slik at de verken ville høre eller ta imot læren.
Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de øret, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke skulle høre, heller ikke motta instruksjon.
Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
Yet they did not listen or incline their ear. They stiffened their necks and would not listen or take correction.
Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, men forhærdede deres Nakke, (at de vilde) ikke høre og ei annamme Tugt.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de adlød ikke, og lutet heller ikke øret sitt, men gjorde nakken sin stiv for å ikke høre, eller ta imot veiledning.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
How be it they obeyed me not, nether herkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, ad nether obeyed me, ner receaued my correccion.
But they obeied not, neither inclined their eares, but made their neckes stiffe and would not heare, nor receiue correction.
Howbeit they obeyed me not, neither hearkened they vnto me: but were obstinate & stubburne, and neither obeyed me, nor receaued my correction.
But they obeyed not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, nor receive instruction.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
And they have not hearkened nor inclined their ear, And they stiffen their neck not to hear, And not to receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they hearkened not, neither inclined their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
But they gave no attention and would not give ear, but they made their necks stiff so that they might not give ear and might not get teaching.
But they didn't listen, neither turn their ear, but made their neck stiff, that they might not hear, and might not receive instruction.
Your ancestors, however, did not listen to me or pay any attention to me. They stubbornly refused to pay attention or to respond to any discipline.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
15De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte tomme guder og ble selv tomme, og fulgte folkeslagene rundt omkring dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som de.
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
12Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.
13Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
28Si til dem: Dette folket er et folk som ikke vil høre på Herren, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Troskapen er gått tapt, den er utryddet fra deres munn.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
24Dersom dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrder inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved å la være å gjøre noe arbeid på den,
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.
13Jeg lyttet ikke til mine læreres røst, jeg vendte ikke øret til dem som lærte meg.
12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
22Bær heller ikke byrde ut fra husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
30de ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min tilrettevisning.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
9For det er et trassig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lære.
23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, og etter din lov vandret de ikke. Alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Da lot du all denne ulykken komme over dem.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
12Han sa til dem: Dette er roen; la den trette få hvile. Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.